Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat

USAs mål er ikke, og har aldri vært demokrati i bakgården.

Dagsavisen, «en uavhengig avis forankret i arbeiderbevegelsens verdier og ideer», bringer fra tid til annen meninger og meldinger om Venezuela. Kildene er uten unntak indre og ytre fiender av den sosialistiske venezuelanske regjering. Vi blir aldri presentert for hva denne regjeringen selv har å melde om sanksjonene som har som formål å ødelegge landet. Det dreier seg kontinuerlig om «diktatoren» Nicolás Maduros såkalte «vanstyre». Trump-administrasjonens talsperson Garrett Marquis blir derimot fremstilt som en troverdig kilde. Ifølge ham er USAs mål å «gjenoppbygge demokratiet» i verdens mest oljerike land (Dagsavisen 10.9.18).

USAs «gjennoppbygging av demokratiet» er kjent fra en del andre oljerike land; Irak, Libya og Syria. USAs grep for å få kontroll over ressursene er sanksjoner, myntet på å fremkalle borgerkrig. Dette skaper flyktningestrømmer USA ikke er interessert i tall på. Nå er USA derimot i gang med å telle flyktninger fra Venezuela. Dette er snacks for de landene som driver de dødelige sanksjonene; USA, EU og – Norge. Sanksjonene forhindrer framfor alt at Venezuela får betalt gjelda si! Det er dette som kalles «Maduros vanstyre». Som spydspiss for denne politikken bruker USA internasjonale hjelpeorganisasjoner, som f.eks. Caritas. (Se Dagsavisen 16.7.18). Caritas Norge slår fast at «sanksjonene hindrer ikke import av verken mat eller medisiner» og «den generelle tilgjengeligheten av varer hindres av myndighetenes importrestriksjoner». Slå den!

Venezuela har problemer med å få kjøpt nok mat og medisiner fra utlandet. Medias rapporter om kriser passer perfekt inn i bildet av et vanstyrt land. Det ropes ut om menneskerettigheter og humanitær intervensjon uten å nevne sanksjonene, det vil si den lavintensive krigen landet er utsatt for. La det være helt klart: USAs mål er ikke, og har aldri vært demokrati i bakgården. USAs mål er det motsatte av hva vi ellers forbinder med demokrati: Å få hånd om andre lands rike oljeressurser.

Venezuela har en sosialistisk regjering som har som mål å fordele oljerikdommen på alle innbyggere i landet; Gratis skole og helsetilbud, et omfattende sosialt boligprogram og subsidierte matvarer. Dette er årsaken til at Maduro vant valget med solid flertall i mai i år, noe sanksjonslandene prøvde å forhindre.

Det har ikke vært noen gratisøvelse for Den bolivarianske revolusjonen å nasjonalisere landets største ressurs. De som satt på oljen vil ha den tilbake, og de har USA, EU og Norge med på laget.

Det er forunderlig og trist at vestlig presse oppfører seg som pudler i Det hvite hus og overhodet ikke er interessert i å rapportere fra de meget få regjeringer i verden som har som første mål å utrydde fattigdom. Ikke med retorikk, men med velferd. Både den cubanske og den venezuelanske er blant disse. De har begge ambassader i Norge, men norske media er ikke interessert i nytt fra den kanten. Vestlige media har gjort opp sin mening og vil ikke forstyrres. De er «embedded». Så vidt jeg forstår betyr dette å sove med NATO.