«Like muligheter i oppveksten er et helt sentralt mål for regjeringen», sier Høyre i en av sine valgvideoer på sosiale medier. Partiet viser til regjeringens tiltak med økt barnetrygd for barn opp til fylte seks år og prøveordningen med nasjonal fritidsordning.
Videoen satte sinnene i kok hos mange foreldre.
Dette er foreldrene som vet så inderlig godt, at å ikke ha råd til brillene barna trenger, gir ikke like muligheter.
Kommentar: «Er du voksen, rik og heterofil, da er det lett å være nordmann»
Det vet statsministeren også. For i sitt Facebook-innlegg skriver Erna Solberg at for veldig mange barn i Norge handler ikke fattigdom om at man har et tak over hodet eller mat på bordet.
Hun ramser opp eksempler på hva fattigdom er i et av verdens rikeste land: At barna ikke kan være med på idrettsaktiviteter for utstyret er for dyrt, å ikke kunne være med i bursdagen til en venn, fordi man ikke har råd til å kjøpe gave, å ikke ha en ferie å fortelle om ved skolestart.
Eksemplene er som tatt rett ut av Blindeforbundets e-postinnboks.
Der har vi fått inn brev fra fortvilte foreldre som står i økonomiske dilemmaer, etter at regjeringen valgte å stramme inn barnebrillestøtten med over 190 millioner kroner. Nå er det flere barn som faller utenfor i den nye ordningen.
På grunn av brillekostnader til barnet måtte en mor velge bort tannlegetimen sin, selv om hun har tannverk. Service på bilen måtte også vente. En annen familie må velge mellom briller til storebror eller tannregulering til lillesøster.
Begge deler burde vært dekket av det offentlige.
Les også: – Det er blitt dyrere og dyrere å være syk under Høyre-regjeringen
I en fersk undersøkelse, utført av Opinion på vegne av Blindeforbundet, ble foreldre til barn som har vært til synsundersøkelse stilt flere spørsmål om barnas brillebruk. Av alle 700 foreldrene som ble spurt, var det under en tredjedel som fikk dekket hele eller deler av utgiftene til barnebriller/linser fra Nav.
Her kom det fram at 22 prosent av foreldrene hadde barnebrilleutgifter på over 5000 i fjor. Det gjelder de som ikke fikk støtte. For mer enn en av fem har kostnaden for barnebriller fått konsekvenser. Det å utsette kjøp av klær, droppe kjøp av fritidsutstyr og det å måtte få økonomisk støtte fra familie og venner, toppet listen.
«Det viktigste er å bekjempe årsakene til fattigdom, men det er også viktig å bekjempe følelsen av fattigdom», skriver statsministeren videre i innlegget.
Å løpe rundt på fotballbanen med oppripete brilleglass fordi foreldrene ikke har råd til nye, er klasseskille i all synlighet.
Før var det optikeren som forskutterte for brillene til barn som gikk under den gamle ordningen. Regjeringen sier at de nye reglene for stønad til barnebriller ikke legger opp til at foreldre skal betale på forhånd. Foreldrene søker om å få støtte, får et vedtak om støtte, og kan da kjøpe briller til barna sine.
Departementet har sagt at behandlingstiden på endelig vedtak ligger på rundt 10 virkedager. Men til oss forteller 67 foreldre, at de har måttet vente i mer enn seks uker på svar fra Nav. Det er først da foreldrene med sikkerhet vet hvor mye penger de får utbetalt.
Dermed oppstår det også et klasseskille blant barn som får dekket deler eller hele beløpet til briller, slik ordningen nå fungerer i praksis. For de ressurssterke lar ikke barnet sitt gå med ødelagte briller i to måneder i påvente av et vedtak.
For de familiene som har dårlig råd kan historien bli en annen.
Les også: «Smålige brillekutt»
Det er ikke bare økonomien til foreldrene denne innstrammingen går utover. Først og fremst går det utover barna. Regjeringen må også legge til rette for at alle barn har samme forutsetninger for å lykkes i skolen. Det starter med at man kan se tavla.
Derfor mener Blindeforbundet at brilleglass, linser og synstest for barn under 18 år skal være gratis, og støtte til nødvendige innfatninger skal være 1.000 kroner.
Like muligheter i oppveksten er tydeligvis ikke et sentralt mål for regjeringen. For det er nettopp slike kutt i stønader som øker forskjellene mellom fattig og rik.