Brevet Torbjørn Røe Isaksen aldri skrev til lærerne

Kunnskapsministeren har i sin kompetansehevingstrategi lagt opp til en underskuddsretorikk basert på forestillingen om at lærerne har for lite kompetanse og mot sin vilje må presses til å styrke denne, gjennom strengt pålagte krav til formell kompetanse. Dette fiktive brevet er et eksempel på en alternativ retorikk, der kompetanseheving blir fremstilt som noe positivt, som en naturlig rett for en profesjonell yrkesutøver.

Kjære lærere!

Norsk skole har mye å være stolt av. Vi har en stor og hardt arbeidende lærerstokk med bred og allsidig kompetanse. Elevene som går ut av skolen har gjennomgående god kompetanse. De har hatt et skoleløp med engasjerte lærere som lytter til dem, og som i fellesskap med dem har lagt til rette for gode læringssituasjoner. Lærerne har gjennom år i samhandling med elevene, ledelse, kolleger og foreldre utviklet sin realkompetanse og gjort de gode intensjonene som lå til grunn for  lærerutdannelsen til virkelighet. I fellesskap har dere utdannet selvstendige borgere som har skapt verdens rikeste land.

Å fremheve og verdsette denne kompetansen er noe av det viktigste og ærefulle i mitt oppdrag som kunnskapsminister.

Som et håndslag til profesjonen og for å styrke den med tanke på de utfordringene vi har i nåtiden og fremtidens skole, ønsker jeg å styrke denne gode og allsidige kompetansen. Dere har i skolen over tid arbeidet med grunnleggende ferdigheter som en forutsetning og fundament for de øvrige kompetanser. Dette er et spennende felt, som det har skjedd mye i, både i skolene og innenfor forskningen.

I utviklingen av disse ferdighetene er det avgjørende at vi kan nyttiggjøre oss ny didaktisk og faglig forsking. Allerede er det tusenvis av lærere som enten via støtte- og frikjøpsordninger eller ulønnet egeninnsats har styrket sin formelle kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Denne trenden ønsker jeg å utvikle gjennom å legge til rette for flere og bedre videreutdanningstilbud.

Det skal være en rett og en faglig fornøyelse for en dyktig pedagog å få frigjort tid fra arbeidsgiver og gjennom gode kompetansehevingstiltak få fordype, utvikle og foredle den kunnskap og erfaring som vedkommende allerede har. Norsklærere har tradisjonelt en stor rettebyrde, og å lære ny didaktikk og oppdatert faginnhold som kan bidra til å gjøre elevenes læringsarbeid både mer rasjonelt og effektivt er nok noe som de fleste ønsker seg. I tillegg opplever mange faglig glede og inspirasjon ved å fordype seg i et fag som en er glad i. Med styrket kompetanse er det mange som rapporterer om en styrket identitet som faglærer, som styrker deres motivasjon for ikke bare stå i yrket, men også være med å utvikle faget på egen arbeidsplass.

Matematikkfaget er preget av stofftrengsel og høye ambisjoner. Å få avsatt tid for både å granske egen praksis, dele egen praksis med likesinnete, og få nye faglige ideer for realisering av disse ambisjonene kan gi et løft for mange år fremover. Det samme gjelder for øvrige skolefag, men ut fra tanken om gode grunnleggende ferdigheter som basis for alle fag, ønsker jeg i denne omgang å fokusere sterkt på norsk og matematikk. I et stadig mer globalisert og anglifisert samfunn ønsker jeg også å gi den samme muligheten for de som underviser i engelsk. Together you are dynamite.

Å utveksle og få nye ideer både i og utenfor sitt eget kollegium er en grunnleggende rett for alle pedagoger, og kompetanseutvikling kan både fornye inspirasjon, gi nye ideer og gi et fortjent avbrekk fra en travel hverdag.

Dere har store krav og forventninger mot dere fra omverdenen, og vi ønsker at dere skal ha så gode som mulige didaktiske og faglige verktøy for å klare denne jobben. Vi vil etter hvert derfor gjøre det til en rett for alle som underviser å kunne fordype seg innenfor fagene sine. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å legge til rette for denne viktige retten, og statens ansvar å stille midler til disposisjon, slik at vi sammen kan fortsette å utvikle skolen på bred front. 

Takk for den jobben dere gjør. Sammen skal vi ta med det beste fra fortiden og nåtiden inn i en fremtid som vet å bygge på det beste både i individet og gruppen, og slik fortsette å utvikle faglige og sosiale kompetanser av høyeste kvalitet.

Beste hilsener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Not.