Brent jords taktikk

Brent jords taktikk, et begrep fra krigstrategiens ordbok, men jeg føler at den er passende for hva vår regjering gjør i disse dager. Gang på gang viser yr, storm og pent temperaturer mot normalt, og det er ingen komedie. Det er dessverre en virkelig tragedie. Jeg er blitt kalt dommedagsprofet, og lurer på om jeg skal være stolt av det eller ikke…

Det blir vist varmt i Oslo de neste dagene, opp mot 9 grader og jeg er menneskelig nok til å både kjenne at det er deilig å ikke bruke dunjakka, samtidig som jeg grøsser. Føler en fortvilelse og et raseri som ikke får uttrykk, jeg er tom for ord og og det finnes ikke noe reelt alternativ enn en kamp mot de regjerende myndighetene som langt overstiger det vi har sett i Norge frem til dags dato. 

Det er en krig, en stille krig. Tause fuglefjell, lyder som forsvinner fordi dyrene som laget dem dør ut. Selv plantene kommer ut av sin naturlige rytme, og om knoppene titter frem i vinter kan vi få en vår med lite blader på trærne. Hvorfor fører disse folka krig mot verden slik vi kjenner den? Hvorfor skal verden dø? Jeg bare spør… 

Men jeg får ingen svar, tusmørke senker seg rundt meg. Stjernehimmelen jeg kunne sett om det ikke var skyer i dag er forlengst svekket av lysforurensing. Så sitatet fra Henrik Wergland: «Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv.» har absurd blitt snudd seg på hode. Jeg har ikke mangel på lyspunkter i mitt liv, men at jeg har mangel på stjerner skremmer meg. Bare en av mange ting. Wergeland hadde ikke bare snudd seg i graven om hadde vist dette,han hadde stått opp. Han ville sammen med Ibsen tatt en «Når vi døde vågner» eller noe slikt. Men dette er ikke morsomt, det er skremmende.

Ikke like skremmende som at klimaet vårt ikke er en politisk kamparena selvfølggelig. Partiene burde sloss om hvordan løse klimakrisen. I stedet tar vi omkamp om abort. Alle partier burde ha solide løsninger, og ha lange og harde diskusjoner om hvilke løsning som var best. I stedet en skremmende stillhet.
Hadde det bare ikke kostet noe å fikse klima, da skulle vi satt inn støtet, sier politikere som har spist seg fete på donasjoner fra lugubre firmaer og organisasjoner som av en eller annen grunn ikke har fått med seg at man ikke trenger arbeidsplasser i en verden som har gått til grunne. 

Oljemobben er et kapittel for seg selv. Om annet næringsliv snusker med forurensning og miljøfiendtlig innstilling, er lobbyistene derfra stort sett  bare barnehagebarn sammenliknet med oljemobben. 

Den grove feilinformasjonen som kontinuerlig blir pøst ut derfra via tilsynelatende redaksjonelt stoff i landets aviser er et eksempel. Jo da, det står annonsørinnhold eller anonse på dem. Jeg skjønner bare ikke hvordan det kan være lovlig. Men på et eller annet tidspunkt ble det greit å lyve bare du løgnen er stor nok og gjentas ofte nok.

Det er noe som heter velg dine kamper med omhu. Det bør man, men noen ganger kommer kampen til deg, som for eksempel julehandelen. 

Er det noen mulighet til å begrense seg i år? Kjøpe litt mindre, kose seg litt mer? Må du lage et julegavehelvete dine barn kommer til å hate deg for når de forstår livets harde realiteter. At foreldregenerasjonen har gitt blaffen i deres fremtid? Kost fremtiden deres ihjel?