Kultur

Breivik - den ubehagelige vinklingen

Det bare måtte komme, Breivik og hans likesinedes adferd, linket opp mot den politikk som føres, der slike vokser opp. Var det dette retten ville skjule da den nektet overføring av Breivik?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I et innlegg i DN.no, beskriver den amerikanske spesialist i gjerningsmannsprofilering Pat Brown, "Den hjemlige, ensom ulv- terroristen". Disse misfornøyde ungdommer og psykopater på søken etter voldelige forestillinger i en hverdag - og her drar jeg provokasjonen rett inn - der en del ungdom som i stadig større grad vokser opp uten gode mannlige rollemodeller i en stadig mer feminisert hverdag. Det gjelder ikke alle ungdommer, men noen få hvis oppvekstgrunnlag har skapt forstyrrede hjerner.

Forskning fra England viser klart større antisosial adferd hos ungdom hvis positiv påvirkning fra en farsfigur mangler. Disse mangler gode mannlige rollemodeller. 2 eller 1 mor kan ikke veie opp for dette uansett hva politikere med sine agendaer påstår.

Jeg henvender meg til borgerne i vårt samfunn, politikere evner ikke forstå. En forståelse der en del unge sinte ungdommers behov for " Å ta igjen på det samfunnet de føler har sviktet og fornærmet dem" utvilsomt ansvarliggjør politikere i hele etterkrigstiden. Det er ikke å komme utenom at det i store grupper nå reises krav om grundige analyser av politikeres feminiserte veivalg i vårt samfunn. Er det bra for ungdom å miste den påvirkning på utvikling deres fedres rollemodell utgjør? Har dette vært bra for samfunnet på sikt? Er disse stadig oftere enmannsdrapsmaskiner vi nå ser på skoler og 22/7 et utrykk for manglende gode mannlige rollemodeller?

Misforstå meg rett, likestiling har ført svært mye godt med seg, og har vært nødvandig, men det er et faktum at særlig mange gutter stadig faller ut på mange arenaer. En del av disse kan i de lukkede internettfora finne likesinnede som så skaper seg en egen usunn virkelighet.

Tør samfunnet - og igjen tenker jeg på folk flest - stille kritiske spørsmål ved den feminisering og nedvurdering som dermed skjer av menn? Tør vi utfordre politikernes tilsynelatende åpenbare feilvurderinger? Eller er for mange fanget i konformitetens klør av det politisk korrekte?

Hvor er forresten de gode mannlige rolemodeller i samfunsdebatten? Er de ikke feminine nok for media? Må men være politisk korrekte for å få spalteplass? Er slike forhold årsak til at Breivik satte enkelte hyperfeminister øverst på sin liste?

Jeg bare spør, for svaret avgjør antagelig hvor mange flere psykopater som lever ut sine frustrasjoner mot uskyldige. Det er særlig beskrevet mange sinte menn og kvinner fra midtøstens kulturer, hvorfor? Kan det ha sammenheng med generasjoners krenkelser og dermed narsissistisk sårbarhet? E det derfor disse i dag kaster av seg sine diktatorer? Normale menn behandler ikke kvinner som ting, de styrter ikke fly inn i skyskrapere. De steiner ikke kvinner! De skyter ikke barn. Det er noe forstyrret sykt over det hele.

Ja det er svært ubehagelig for politikere som tror de gjør det riktige, men hvis politikk skaper så alvorlige frustrasjoner at psykopater og narsisister lever ut sine frustrasjoner i stadig stigende grad, da er noe galt. Som samfunnsbeviste borgere må vi tørre stille de vanskelige spørsmål. Få tror vel at ikke vår kultur påvirker sine innbyggere. Eller er det ikke politisk korrekt å mene at en politikk som ble offer for en forstyrret mann kan ha hatt betydning for denne manns aggresjon?

Det vil alltid være mindguards på oppdrag fra makten som vil latterliggjøre og bortforklare den ubehagelige virkelighet. Disse ofte annonyme, usakelige og personangripende lakeier for makten må ikke få sensurere vår alles fremtid.

Å forklare Breiviks personlighet er en kompleks affære, men en ting er sikkert, noe er forstyrret i hans hjerne. Normalt utviklede mennesker verken tenker eller handler slik en narsissist/psykopat som dette gjør. Så langt man vet er det heller ingen som blir født psykopat/narsissist, det er en tilstand som utvikles i relasjonen til sviktende omgivelser fra dag en. Evt. genetiske anlegg krever ytre stimuli for å aktiveres og utvikles. Riktignok kan noen fødes med skader i de empatiske strukturer, som autister, men de er allikevel ikke "ondskapsfulle" slik narsissister/psykopater er. De går ikke rundt å søker bekreftelse på seg selv slik narsissistisk sårede mennesker gjør.

Jeg har tidligere beskrevet den krenkelse som styrer narsissisters adferd, og som gir seg utslag i slik instrumentell narsissistisk aggresjon som det Breiviks adferd er et utrykk for. Som samfunn må vi nå begynne ta på alvor de problemer manglende manlige rollemodeller medfører, og til tross for mange positive trekk, feminiseringens bakside. Det er ubehagelig for de ansvarlige politikere, men de har et ansvar for sin politikk, og de har et ansvar for dens konsekvenser. Det vil være naivt å tro at dette ikke har påvirket Breivik. Bare så det er sagt, feminister har ikke skyld i Breiviks adferd. De sinte unge menns aggresjon bærer de selv ansvaret for, samtidig som de er et produkt av de omgivelsene de vokser opp i.

For mye av dagens politikk synes styrt av egoistiske politikeres markeringsbehov og ikke barnets behov for gode oppvekstrammer. Hvordan kan vi ha råd til titalls milliarder i jageflykjøp, men ikke fagglig kvalifiserte i barnevern? Spørsmålet om det biologiske prinsipps betydning for barnets rollemodeller kombinert med nedvurdering av fedre som rollemodell for barn er også elementer i en stadig økende narsissistiske holdning i vårt samfunn. Patriarkatet hadde tross sine feil også en veiledende rolle for særlig unge gutter. Disiplin, og respekt for kvinner lærer gutter av bla. sine fedre. Hva lærer unge gutter som blir forbigått av innkvoterte jenter med dårligere utgangspunkt?

I dette vokser personer som Breivik opp. De skades narsissistisk i oppvekst, mestrer ikke hverdagens utfordringer på egne ben, får ikke dekket det tapte behov for selvbekreftelse, gir noen skylden og vips så eksploderer bomber og uskyldige barn slaktes. Skoleskytinger bærer mye av det samme dynamikk. Unge forvirrede menn, tapere som får utløp for sin forskrudde grandiositet gjennom å gjøre seg til herre over liv.

I midtøsten er dette daglig kost, men for langt unna vår hverdag til at særlig mange bryr seg, det er blitt "Sånnn det er der nede"! Vel, nå er det blitt slik her også. Og bare så det er sagt, muslimer er ikke problemet, problemet er disse forstyrrede unge menn og kvinner! Spørsmålet er nå:

Når skal man begynne ta narsissistisk problematikk på alvor? Når skal man lytte til de som forstår denne problematikk? De som ser barn ødelegges av denne dynamikk, de som føler den på kroppen?

Eller er det tryggere å latterliggjøre det man ikke kan forklare?

Det viktigste er ikke å lære våre barn hva de skal tenke, men å lære dem å tenke! Bare da kan vi forstå og løse de samfunnsproblem som ligger bak den adferd Breivik er en eksponet for og årsakene til den. Når sakkyndige på nasjonalt TV benekter at psykopater finnes, samtidig som de mener Breivik er en psykopat, da er det på tide at folket tar makten tilbake og former vårt samfunn på en måte der barn slipper vokse opp med narsissister og psykopater! De finnes, uansett hva sakkyndige uten realerfaring måtte mene, Breivik er det beste eksempel på det!

Mer fra: Kultur