Børsens sjamaner

Grafer kan visualisere gode historier som folk uten greie på finans får lyst til å tro på.

Fakirer og medisinmenn har fascinert oss siden tidenes morgen. I tusenvis av år har de tolket værtegn og stjernehimler og fortalt historier for å gi folk trygghet og grunnlag for å ta beslutninger. I dag har sjamanene flyttet inn i TV-skjermene. Noen av de underligste utgavene er høyrøstede menn i bukseseler og tversoversløyfe som tegner grafer over historiske børskurser og påstår at de ved hjelp av det kan si noe om framtida. De kaller det «teknisk analyse». Et uttrykk som skal gi inntrykk av at dette er både avansert og vitenskapelig.

Grafens store fortrinn er at den kan visualisere gode historier som folk uten greie på finans får lyst til å tro på. Har du ikke tålmodighet til å gjøre jobben? Har du ikke kapasitet eller kunnskap nok til å sette deg inn i en bedrifts ordrereserver, kapitalsituasjon, kompetansestrategi, investeringsplan og markedsutsikter. Du vet, hardt arbeid? Ikke noe problem, kast et blikk på denne grafen jeg har tegnet så vil økonomiens innerste hemmeligheter materialisere seg. Du vil ta del i kunnskap selv ikke innsiderne vet om. Det er selvsagt ren magi. Tull og tøys.

Det ekstra tragiske er at hvis teknisk analyse hadde fungert, hadde det likevel ikke fungert. Det er nemlig sånn at millioner av tradere der ute umiddelbart handler på ethvert stykke informasjon som kommer ut i markedene. Hvis et bestemt mønster faktisk kunne si noe fornuftig om hvor verden er på vei i framtida, ville muligheten bli brukt opp umiddelbart. De store bankene har datakraft for milliarder av dollar og ansetter verdens smarteste hoder innen matematikk og fysikk til å gi dem de beste verktøyene på vegne av verdens rikeste investorer. På under et nanosekund fyller de ethvert tomrom som oppstår i markedet. Dette er folka du tror du skal slå ved å sitte hjemme på kjøkkenet og lete etter triangler på iPaden din?

Hvis du skal si noe fornuftig om framtida må du som minimum ha en etterprøvbar metode fundert i anerkjent teori. Selv da opererer du ikke med «sannhet», men under usikkerhet og med grader av sannsynlighet. Grafologen gjør ikke det. Dersom hans spådom slår til, vil grafologen si «hva var det jeg sa». Som en regndanser som opplever at det faktisk kommer nedbør. Men når spådommene ikke slår til, vil en grafolog alltid finne en god grunn til at han (det er nesten bare menn som driver med teknisk analyse. Kvinner synes å foretrekke håndlesing og spåing i teblader) tok feil. Han skulle brukt et annet glidende gjennomsnitt eller han skulle zoomet ut grafen sin og sett at «hode-skulder-formasjonen» egentlig var en del av en enda større «trippeltopp». I ettertid spår grafologer og heksedoktorer riktig 100 prosent av gangene. Det er ikke vanskelig å treffe blinken hvis du kan flytte den etter at du har skutt.

Guruer og eksperter tar feil hele tida og er del av et system som begrunner seg selv og som lever av transaksjoner, ikke av grunnleggende verdiskaping. De må gi oss grunner til å kjøpe og selge for at de selv skal tjene penger. Hvis de virkelig hadde visst hvordan de skulle slå markedet, hadde de selvsagt ikke fortalt oss hemmeligheten, de hadde brukt kunnskapen til å tjene seg rike selv.

Grafer er tilbakeskuende. De har lite å fortelle oss om morgendagen. I velregulerte land, som Norge, kan selv ikke smarte selgere slippe unna det. Sannheten står derfor alltid med liten skrift nederst i salgsprospekter og annet materiale: «Historisk avkastning er ingen garanti for framtidige resultater».