Borgerlig trafikkaos

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre spriker i hver sin retning i samferdselspolitikken i hovedstaden.

Oslo har et av verdens beste kollektivtilbud. Det skal de borgerlige partiene ha sin del av æren for. Riktignok har viljen til å begrense biltrafikken vært liten, men store deler av kollektivutbygginga har skjedd under borgerlige styre. I tillegg har Oslo ført en stadig mer fornuftig arealpolitikk. Byen har blitt bygd langs T-banelinjene, og marka har stort sett fått stå i fred. Slik har vi fått en by der bare 27 % av innbyggerne velger bilen til jobb, og der folk flest kan velge kollektiv, føttene eller sykkel i hverdagen.

Dessverre har denne borgerlige enigheten gått fullstendig opp i liminga. De siste årene har Høyre, Venstre og Frp langsomt glidd stadig lenger unna hverandre, og lenger bort fra virkeligheten i byens samferdselsdebatt.

Ta T-banen: Oslo trenger desperat en ny t-banetunnel. Dette er særlig viktig for innbyggerne i ytre by, som ikke kan få bedre tilbud før vi har løst opp i «proppen» i sentrum. I dag er det rett og slett ikke kapasitet til flere linjer i tunnelen. Med en ny t-banetunnel vil vi endelig kunne øke antallet avganger kraftig for alle som skal inn mot sentrum.

Fagfolkene har jobbet i over ni år med å utrede forskjellige traseer, basert på vurderinger av effektivitet, grunnforhold, om hva slags byutvikling vi ønsker oss. Resultatet er et nytt spor som ligger tett på det eksisterende, med to nye stasjoner på Grünerløkka og Bislett, som vil muliggjøre en kraftig økning i avganger på alle grenbanene.

Tidligere ville disse planene blitt vurdert av et borgerlig flertall med en viss respekt for faglige anbefalinger. Men i dag råder borgerlig kaos i opposisjonen: Høyre og Venstre har satt seg ned med hver sin serviett og tegnet sine egne tunnelplaner, på tvers av alle utredninger. Frp ønsker på sin side først og fremst å skrote hele finansieringen av T-banetunnelen for å prioritere motorveier. Det eneste fellestrekket mellom de tre forslagene er at samtlige av dem frarådes av fagfolkene.

Et annet eksempel er Fornebubanen. Denne viktige T-baneforbindelsen mellom Fornebu og Oslo skulle stått klar da Telenor åpnet sine kontorer på Fornebu i 2002. I valg etter valg har borgerlige regjeringer og byråd lovet dyrt og hellig at Fornebubanen var på vei, og hver gang har velgerne og innbyggerne i Asker, Bærum og Oslo blitt skuffa. Det var først i 2016, med det rødgrønne byrådet, at den lokale finansieringen til banen kom på plass via Oslopakke 3. Siden den gang har Høyre og Venstre vært utålmodige, og stilt mange kritiske spørsmål om når banen skal komme.

Nå viser det seg at det ikke er det rødgrønne byrådet, men den borgerlige regjeringen som står i veien for Fornebubanen. Frps førstekandidat i Oslo har gått inn for å skrote hele Oslopakke 3, og vil spesifikt sette Fornebubanen i spill. Hun får støtte fra samferdselsminister Jon Georg Dale, som argumenterer for å skjære ned på statens bidrag til prosjektet i rein bompengepanikk. Det eneste Frp ikke vil kutte, er kollektivprisene, som faktisk ville gjort hverdagen lettere for folk flest i byene.

Elbilsatsingen er et tredje eksempel. Rekordmange i Osloregionen velger nå elbil, noe som er bra for bylufta og klimaet. Riktignok må elbilistene nå regne med å betale en liten avgift i bommen og for lading på kommunale ladeplasser, men de får stadig saftige fordeler sammenlignet med fossile biler. Disse fordelene ønsker sterke stemmer i regjeringspartiene nå å avskaffe.

Fra Frps finanspolitiske talsmann kom nylig forslaget om å skrote momsfritaket på elbil, og bruke pengene på å sponse gratisturer i bommen for fossilbiler. Et uklokt forslag, både fordi det neppe blir mye penger i statskassa av å momsbelegge en vare som mange kjøper nettopp fordi de får momsfritak, og fordi det er et målrettet tiltak for øke forurensinga og køene i byen vår. Dette forslaget ble naturligvis møtt med kraftig motbør fra Høyre og Venstre. De borgerliges sterkeste konflikter står også her mellom dem selv, og deres beste håp er å holde hverandre i sjakk.

Sykkelsatsingen er like forvirrende: mens Venstre elsker sykkelen, raser Frp mot alt som lukter av rød maling i bygatene. De vil avlyse hele sykkelsatsinga, og omgjøre sykkelfelt til P-plasser om vinteren. Høyre velger på sin side å stemme for alle overordnede sykkelplaner, men mot konkrete prosjekter som kan bidra til å realisere planene. Det er denne praksisen som gjorde at den gjennomsnittlige utbyggingstakten på sykkelinfrastruktur var på 1,5 km i året de siste 10 årene under borgerlig styre. Under det rødgrønne byrådet har takten blitt økt til 60 km på fire år.

Finnes det ingenting de borgerlige er enige om? Jo da: de ønsker seg alle sammen en ny motorvei inn til byen via Asker og Bærum: E18 vestkorridoren. Denne veien er beregnet å koste opp til 40 milliarder. Ifølge trafikkforskerne vil den kun gi mer kø, kork og kaos, økt trafikk og økt luftforurensning. Derfor har Oslo sagt nei til veien, og Oslo og Akershus har blitt enige om at den bør skaleres ned for å unngå trafikkøkning og høye bompengekostnader.

Det har regjeringen og Stortinget suverent ignorert. De har vedtatt å sette opp tre nye, dedikerte bomsnitt som skal hente inn minst 28 milliarder i bompenger til å bygge motorveien. Nå nekter Jon Georg Dale å forklare hvor høye motorveibompengene bli. Samtidig forsøker han altså å motarbeide T-banen som skal gå langs den samme strekningen.

Oslofolk ønsker seg en grønnere by. Den nye klimaundersøkelsen viser at hele 76 % av Oslos innbyggere støtter byens ambisiøse klimamål (mer enn dobbelt så ambisiøse som de borgerliges gamle mål), og at 63 % mener at klimatiltakene gjør byen bedre å bo i. Disse velgerne kan denne høsten heldigvis bestemme om de ønsker seg mer av denne populære politikken, eller om de ønsker borgerlig kaos mellom partier som enten er vilt uenige i hvordan byens grønne samferdselspolitikk skal styrkes, eller er enige om å undergrave den.