Debatt

Bompenger gjør Oslo grønnere og mer menneskevennlig

I mars neste år etableres 53 nye bomstasjoner i Oslo.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En ny rapport viser at endringene vil redusere biltrafikken i Oslo med 11 prosent, og med hele 16 prosent i rushtiden. Det vil gjøre Oslo til en mye bedre by å bo i.

Ingenting fjerner nemlig kø, reduserer utslipp og utjevner forskjeller som et godt utbygd kollektivtilbud og tryggere reisevei for syklister og fotgjengere. Likevel har store deler av inntektene fra bomringen lenge gått til store motorveiprosjekter i stedet for kollektivtransport. Det har ført til økt biltrafikk, mer kø, utrygge skoleveier, dårligere luft og høyere klimagassutslipp – stikk i strid både med nasjonale og lokale mål for klima, miljø og byutvikling. Den tiden er heldigvis forbi.

Da Miljøpartiet De Grønne skulle reforhandle Oslopakke 3 var vi tydelig på at det var uaktuelt å bruke mye penger på motorvei som vil øke biltrafikken inn til Oslo. Tvert imot skulle vi gjøre alt i vår makt for å stanse utbyggingen av unødvendige motorveiprosjekter, få biltrafikken og forurensning betydelig ned, få på plass mer rettferdige bompenger, og sikre finansiering av sykkelveier og viktige kollektivprosjekter. Det har vi fått til!

9 av 10 kroner går nå til kollektivtransport

For De Grønne har det vært viktig at mest mulig av bompengene går til å finansiere kollektivtransporten. Vi fikk gjennomslag for at 50 milliarder kroner mer skal gå til store og viktige kollektivprosjekter i årene som kommer. Hele 9 av 10 bompengekroner som brukes i Oslo går nå til kollektivtransport. Det sikrer finansiering av for eksempel ny sentrumstunnel til T-banen, Fornebubanen og baneløsning på Nedre Romerike med tverrforbindelse i Groruddalen. Det betyr bedre kapasitet på T-banen over hele byen.

Det er ikke alle som har råd til bil

Mange har ikke råd til bil, og lavtlønte er som regel enda mer avhengig av gode og rimelige alternativer til bilen. I Oslo er det en direkte sammenheng mellom de som har dårlig råd og ikke har økonomi til å kjøpe bil. Du skal kjøpe den, betale årsavgift og forsikring. I tillegg har du løpende drivstoff- og vedlikeholdsutgifter. Før undertegnede flyttet til Oslo og leverte bilen til EU- godkjenning kom regningen på 17.000 kroner. Du får ganske mange månedskort hos Ruter for den prisen.

Helsefarlig luft rammer de med lavest inntekt

Hvert år siden 2010 har Oslolufta overskredet forurensningsforskriftens grenseverdier. Veitrafikk utpekes som den store synderen, og det er områdene hvor de med lavest inntekt bor som rammes hardest. De siste årene har vi gjennomført mange tiltak for å gjøre Oslolufta renere, og utviklingen er på rett vei. I 2017 var Oslolufta bedre enn på 10 år. Det er oppløftende, men vi er fortsatt langt fra å være i mål. For at vi skal unngå at barn må holdes inne som følge av farlig dårlig luftkvalitet, at astmatikere ser seg nødt til å flytte fra byen og at friske folk blir syke av luftkvaliteten, må vi fortsette arbeidet med å redusere biltrafikken.

En jevnere byrdefordeling med flere bomstasjoner

Det er også viktig å huske at en bil forurenser og opptar like mye plass på Sagene som i Groruddalen. Derfor er det urettferdig at kun halvparten av bilturene i Oslo må betales bompenger på, særlig de som reiser fra ytre by og omland. Med den nye bomringen økes andelen til ca. 75 prosent. Da får vi en mer rettferdig fordeling av hvem som betaler for å bruke veiene. Det skal ikke lenger være slik at de som bor i Groruddalen må betale for å kjøre til Sagene, mens de som bor på på Bygdøy får kjøre gratis.

Bompenger er ikke et nødvendig onde, men et nødvendig gode. Bomringen er et av de viktigste verktøyene vi har for å skape en grønnere og mer menneskevennlig by – med plass til alle.

Mer fra: Debatt