Kultur

Bistand i blinde?

UTVIKLINGSFORSKNING: Kutt i bevilgningene gir mindre kunnskap om hvordan verden henger sammen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Ingunn Bjørkhaug, Fafo, Erlend Eidsvik, Høgskolen i Bergen og Hanne Haaland, Universitetet i Agder

De gjennomførte og planlagte kuttene i finansiering av forskning på utvikling og bistand vil få konsekvenser for hvorvidt Norge klarer å gi bistand som virker. Slik vi forstår situasjonen, vil bevilgningene til forskning over Utenriksdepartementets budsjett kut­tes med ca. 100 millioner kroner. Forskningsrådets programmer for utviklingsforskning blir dermed redusert med over 40 prosent. Sett i lys av de generelle kuttene i budsjettene for utviklingsforskning fra 2013 tegner det dårlig for utviklingsforskningens fremtid i Norge.

Å bevilge bistand som både fungerer og når frem til dem som trenger den er sentrale mål i utviklingssamarbeid. Det er bred enighet om at kunnskap er grunnleggende i denne prosessen. Utviklingshjelp basert på mangelfull kunnskap om lokale og globale forhold kan virke mot sin hensikt, og i verste fall skade. Bistandsmidler bør knyttes til prosjekter som bygger på en solid kunnskapsplattform, og som kan dokumenteres.

Lokale, regionale og i stadig økende grad globale forhold påvirker utviklingen. Det er ingen selvfølge at bistand bidrar til de ønskede effektene. Historien er full av feilslåtte utviklingsprosjekt, men det er mulig å lære av feil. Økt kunnskap om verden og om utviklingsprosesser har lært oss mye om hva som gagner og hva som skader. Det bidrar til en mer treffsikker bistand. Som utviklingsforskere er vi opptatt av å problematisere og bidra til god utvikling. Til tross for at deler av den sittende regjeringen er skeptisk til omfanget av norsk bistand er det et uttalt mål å gi bistand som er så effektiv som mulig. Dette krever mer, ikke mindre kunnskap.

Store globale og regionale endringer øker behovet for kunnskap. Nasjonale kriser blir ofte et globalt problem. Den økende flyktning­strømmen til Europa er et tydelig eksempel på dette. Dette er også tilfelle i klimaspørsmål, ressursutnytting og fordelingsspørsmål. Vi mener at det er svært uheldig at viktige kompetansemiljø i Norge og i Sør nedprioriteres gjennom harde budsjettkutt. Kunnskap om store samfunnsutfordringer krever innsats og forskning fra gode miljøer i Sør og Nord. Dette er krevende, både i tid og penger, men det er slik vi ser det, det beste alternativet vi har for å løse store globale så vel som lokale utfordringer. Utviklingsforsk­ningen er opptatt av å problematisere og bidra til god utvikling av samfunn og fungerer som et korrektiv i tilfeller der bistand fører til skade fremfor nytte. Samtidig supplerer forskere kunnskap til organisasjoner involvert i bistand. Forskning på kryss av fag og nasjonale grenser bygger kunnskapsmiljøer som er avgjørende for å løse globale problemer. Og her betyr globalt faktisk globalt, inkludert land og regioner med svake forsk­ningsmiljøer.

God forståelse av omfanget og konsekvensene av brukte bistandskroner i Sør er et nødvendig aspekt ved utviklingsforskning. Men utviklingsforskning er mer enn dette; det handler om å utvikle kunnskap om samfunnsutvikling i ulike kulturer og under ulike forhold og dette skjer blant annet gjennom at kunnskapsmiljøer bygges på tvers av det tradisjonelle Nord–Sør-skillet. Å bygge broer mellom forskjellige miljø bidrar til en økt gjensidig forståelse på kryss av ulike kulturer og ulike kunnskapsbaser. Dette er ressurskrevende og kontinuitet er avgjørende for at kunnskap blir generert og anvendt. En nylig utgitt evalueringsrapport fra NORAD (Evaluation of Norwegian Development Cooperation 2014/2015) understreker at kontinuitet og strategiske prioriteringer er helt avgjørende i godt utviklingsarbeid. Den samme rapporten understreker at norsk bistand bruker for lite tid til forberedelse, utøvelse og oppfølging av prosjekter.

Nedprioritering av utviklingsforsk­ningen er uheldig og vi frykter at det bidrar til nedbygging av gode kompetansemiljøer i Norge og i Sør. Dette vil utvilsomt få negative konsekvenser i et større utviklingspolitisk bilde. Utvik­lingen i norsk politikk er at bistandsbudsjettet øker samtidig som kroner og ører til forskning minsker. En helhetlig tilnærming til hvordan bistandspenger best skal brukes bør være et felles mål. Vi mener at en slik tilnærming må være forankret i en kontinuerlig voksende kunnskapsplattform der forskning styrkes og ikke svekkes.

Det er et paradoks at en regjering som har hatt kunnskap som et kjernebegrep i sin politiske diskurs, samt argumentert for en effektiv og målbar bistand, nå kutter i midlene til forskning. De kutt forskningen har opplevd er en fallitterklæring for kunnskapssamfunnet i en tid der globale utfordringer bør løses på tvers av nasjoner og på grunnlag av kunnskap fra aktører i Nord og Sør. Konsekvensene av forskningskuttene vil på sikt være et svakere kunnskapsapparat politikere og organisasjoner kan lene seg på. Vi håper at statsbudsjettet som legges fram om tre uker gjør det mulig å fortsette etablert forskning, og i større grad drive frem ny kunnskapsutvikling. Professor Øyvind Østerud ved Universitetet i Oslo la fram bekymring over nedgradert støtte til forskning i en kronikk i Dagens Næringsliv 1. juni. På vegne av et bredt fagmiljø ønsker vi å komme med en appell til utenriksdepartementet og våre folkevalgte politikere om å ta kunnskap på alvor.

Norge har lang tradisjon for å sette internasjonal solidaritet høyt på agendaen. Norge har markert seg som en viktig aktør i internasjonal bistand og utviklingssamarbeid. Norge er et av landene i verden som dedikerer høyest andel av BNI (bruttonasjonalinntekt) til bistand og utviklingsprosjekter. Dette er svært positivt, men god bistand kan ikke måles i antall bevilgede kroner. Det vil bli det samme som å måle idrettsprestasjoner i hvor mye penger man investerer i utstyr. Norge trenger solid kunnskap om global utvikling for å unngå at vi gir bistand i blinde.

Mer fra: Kultur