BØR REGULERES: Airbnb-gründer Nathan Blecharczyk, her på en pressekonferanse i New Dehli i sommer. FOTO: MONEY SHARMA/NTB SCANPIX

Bidrar Airbnb til kaos?

Det er på tide med restriksjoner på døgnovernatting.

Forfatteren er daglig leder i Leieboerforeningen.

Airbnb eller utleie av rom/bolig for døgnovernatting har fått enorm utbredelse over store deler av verden etter at online-tjenesten ble startet opp i USA i 2008. De siste årene har stadig flere hevdet at Airbnb og andre tilsvarende tjenester undergraver den tradisjonelle leiesektoren. Den ene storbyen etter den andre har innført eller planlegger strenge restriksjoner. Mye ligger til rette for at vi kan få de samme utfordringene i Oslo og andre større byer i Norge, og det er behov for raskt å trekke opp noen grenser mellom døgnovernattingstjenester som Airbnb og tradisjonell utleie av bolig.

Erfaringene med Airbnb er at de tenderer til å utvikle seg utover delingsøkonomiens individuelle og direkte samhandling mellom tilbydere og etterspørrere. I kjølvannet vaker de kreative og kommersielle aktørene og som befinner langt utenfor den opprinnelige sirkelen til delingsøkonomien. Siden Airbnb ikke omfattes av de samme reglene som tradisjonell utleie av bolig, åpner det seg muligheter for rask fortjeneste og uten at beboerne får den nødvendige botryggheten.

Kritikken mot Airbnb går først og fremst på at ordinære utleieboliger blir tatt ut av omløp til fordel for døgnovernatting for turister og andre besøkende. Airbnb er stort sett rimeligere enn tradisjonell hotellovernatting. I tillegg får brukeren en genuin opplevelse ved å bo i noe som er eller ligner et privat hjem - ofte i populære, sentrumsnære deler av byen.

Opprinnelig var Airbnb, eller Airbedandbreakfast som det het det første året, et tilbud hvor en fastboende tilbød å leie ut et rom i egen bolig for noen dager. Slik kunne beboeren tjene noen ekstra slanter, være en hyggelig vert og få nye bekjentskaper. Slik er det nok for fremdeles for mange tilbydere av Airbnb – men de kommersielle aktørene øker i antall.

Ifølge nettstedet www.airbnbvsberlin.com var om lag 10 prosent av tilbyderne av Airbnb i Berlin profesjonelle aktører med mer enn en enhet for utleie – en vert hadde hele 44 enheter for leie. I New York er andelen profesjonelle aktører omtrent det samme.

En gjennomgang av de 25 første to-roms Airbnb-boligen til utleie i Oslo den første uken i august ga en snittpris på 825 kroner pr døgn. Dette gir en månedsleie på omtrent 25 000 kroner. Tilsvarende ligger husleien for en ordinær to-roms i Oslo på 12-13 000 pr måned eller ca halvparten av Airbnb i døgnleie. Selv om man tar hensyn til at det er noe mer administrasjon, tomgang og andre kostnader knyttet til Airbnb – så er det innlysende at det kan være lukrativt å drive med døgnovernatting.

Den andre utfordringen er at tradisjonelle utleieforhold gradvis kan gli over til å bli leie under Airbnb-paraplyen. I stedet for vanlige leiekontrakter kan det være fristende å tilby døgnovernattingsavtaler basert på noen uker eller måneder. Dette er gunstig for utleier som dermed både kan få høyere pris og samtidig svinger utenom reglene i husleieloven. Husleieloven skal gi leieboere beskyttelse mot urimelige vilkår, gjennom blant annet å fastsette minste lovlige leietid, oppsigelsesvern, vedlikehold, regler for husleieøkning, etc. Uten et slikt regelverk mister leieboerne sikkerhet for urimelige og vilkårlig behandling.

Gjennomgangen av Airbnb for utleie i Oslo i august viste at av ni av 25 boliger opererte med prisrabatt ved leie for en måned eller mer og de fleste av disse boligene kunne leies hele året. Dette mer enn indikerer at vi også i Oslo har Airbnb-utleiere som nå leier ut ekstra-leiligheter på langtidsbasis framfor tradisjonell utleie.

En rekke byer har eller planlegger å innføre innfører restriksjoner på Airbnb – blant annet Berlin, Hamburg, New York, Reykjavik, Vancouver, San Fransisco, Barcelona og Paris. Brudd på bestemmelsene straffes med til dels skyhøye bøter. Mest vanlig er det at Airbnb-utleiere må ha en godkjenning fra lokale myndigheter. I Berlin er det innført krav om at utleier selv må bo i boligen som leies ut via Airbnb, og myndighetene har varslet en tøff linje for å få fjerne de profesjonelle aktørene. I Paris må man ha særskilt lisens fra kommunen ved Airbnb-utleie mer enn 120 dager i året. I Amsterdam er det ikke lov å leie ut til mer enn fire personer samtidig. I New York innføres det snart restriksjoner på Airbnb om det er mer enn tre andre boliger i samme bygning.

I Norge er det ordinære leiemarkedet sterkt privatisert. Det finnes bare noen få profesjonelle storskalautleiere igjen – resten er privatpersoner og småfirmaer som leier ut en kjellerleilighet eller en eller noen få boliger. De større byene er derfor ekstra utsatt om mange finner ut at Airbnb er en mer behagelig og lukrativ inntektsmulighet fremfor ordinær utleie. Færre leieboliger, kraftige leieprisøkninger og mindre stabile leieforhold er det motsatte av det myndighetene har pekt ut som viktige mål for boligpolitikken de nærmeste årene.

Leieboerforeningen mener det bør legges restriksjoner på Airbnb. Etter vår oppfatning bør disse tiltakene rettes inn mot de som søker å utvikle Airbnb i en kommersiell retning. Bykommuner bør innføre en godkjenningsordning for å kunne drive Airbnb-utleie og dette kan enkelt finansieres med en kommunal serviceavgift, som er vanlig i flere land. En slik godkjenningsordning gir også myndighetene mulighet til å kontrollere at inntekter fra Airbnb skattlegges på ordinært vis. Videre mener vi at det må innføres et forbud for utleie gjennom Airbnb og andre tilsvarende ordninger utover et visst tidsrom pr år. En øvre grense for utleie på to-tre måneder pr år vil gi eier mulighet for å leie ut boligen for en avgrenset periode, samtidig som det forhindrer at ordinære utleieboliger går over til å bli døgnovernatting. En slik maksgrense vil også hindre at utenbys personer kjøper opp ekstrabolig som de benytter i weekender og i ferier – men ellers leier som døgnovernatting. Målet er ikke å sette en stopper for boligdelingsøkonomien – men forhindre at ordningen misbrukes slik at leiesektoren blir enda verre enn det den allerede er.