Bemanningsnormen i praksis - mange nok ansatte i barnehagen..?

Statsministeren sier i DN lørdag 3. august at barna vil bli møtt av “mange nok ansatte” med den nye bemanningsnormen og at pedagognormen gir alle barn en “god oppfølgning” uansett hvilken barnehage de går i. Dette er noe jeg gjerne vil se nærmere på. Hva mener egentlig Stortinget er “mange nok”, og “god oppfølgning”?

Statsministeren sier i DN lørdag 3. august at barna vil bli møtt av “mange nok ansatte” med den nye bemanningsnormen og at pedagognormen gir alle barn en “god oppfølgning” uansett hvilken barnehage de går i. Dette er noe jeg gjerne vil se nærmere på. Hva mener egentlig Stortinget er “mange nok”, og “god oppfølgning”?


Når spente barn (og foreldre!) begynner i barnehagen denne måneden skal de ha krav på ⅓ dels ansatt når de er under 3, eller ⅙ dels ansatt når de er eldre enn 3. Denne normen skulle være en storsatsning på kvalitet i barnehagen (i hvert fall for de om lag 25% av barnehagene som ikke fulgte normen fra før av). Sitter de lovede brøkdeler av ansatte å vente med ledige fanger til de nye barna kommer, eller skjer det mye annet samtidig? Hvordan ser denne storsatsningen ut i praksis?


Et lite regnestykke av en teoretisk avdeling i en vilkårlig barnehage.

Når en avdeling har 12 små barn, så betyr det at det skal være 4 ansatte. De har typisk møte hver uke og pedagogene har ubunden plantid, der pedagogisk arbeid planlegges og evalueres. Denne avdelingen har 2 pedagoger og det betyr jo at det skal være bra med kvalifisert personale på denne avdelingen. Men - hvor er disse folkene i virkeligheten?


Med en arbeidsuke på 7,5 time, har 4 ansatte totalt 150 timer de er på jobb. Dessverre betyr dette ikke at de er tilstede på avdelingen de 150 timene. 10 timer forsvinner til de ansattes pauser. 6 arbeidstimer forsvinner når alle 4 ansatte skal på en 1 timers avdelingsmøte. Når de to pedagogene skal ha ledermøte på 1 time, så tar det 3 timer vekk fra de opprinnelige 150. Når begge pedagoger skal ta ut 4 timer ubunden planleggingstid, så tar det også bort 8 timer tilstedeværelse på avdelingen. 126 timer er det disponibelt pr uke, 25,2 i gjennomsnitt per ansatt. 6.15 per ansatt per dag. Disse 6.15t går ikke utelykkende til nærvær med barna. Hva skjer i de 6.15 timer de ansatte er på jobb - i turnus?


Tilvenning.

Når et barn begynner i barnehagen, om det er 11 måneder eller 5 år, så trenger barnet en tett oppfølgning av ansatte. De minste i som starter i barnehagen for første gang trenger god tid til å bli kjent med de ansatte og de andre barna, og ikke minst livet og rutinene i barnehagen. Det er stort å gå fra et rolig liv med én forelder i sitt eget hjem, til en aktiv hverdag i fremmede omgivelser, med fremmede mennesker. Når foreldre som regel kun setter av 3 dager til tilvenning, så betyr det at det er svært intensivt de første ukene som barnet er i barnehagen. Som ansatt jobber du hardt for å bli en trygg person for barnet. Men det er ikke bare barnet som skal bli trygg på deg - det skal foreldrene til barnet også. De skal få en god følelse når de leverer barnet i barnehagen, og vite at de kan stole på de ansatte.


Når en femåring begynner i barnehagen, krever tilvenningen noe helt annet. Der skal barnet og foreldre bli trygge på barn og ansatte i barnehagen, men de skal også snart ut i den komplekse prosessen av å tilegne seg fremmede rutiner, danne seg nye vennskap og sosialiseres i mikrosamfunnet på avdelingen. Selv om barn kan virke trygge fra dag en, så krever det en tett oppfølgning av de ansatte, for å veilede barnet i denne prosessen. Det skjer ofte at barnet har det tilsynelatende fint de første ukene, for å så begynne å slite etter noen uker. Dette gjelder ikke bare de nye barna på avdelingen. For barn som går der fra før av, betyr nye barn også en tilvenning til en ny dynamikk på avdelingen. Faste mønster har blitt brudd, nye vennskap formes og det er rett og slett en del nye mennesker å forholde seg til.


Foreldresamarbeid.

Tilvenningen er starten på et intensivt samarbeid som foreldre og ansatte har til barnets beste. Når man etablerer et samarbeid, så krever det at man har tid og full oppmerksomhet på vedkommende. Ikke alle foreldre er innforstått med hva tilvenningen er, og hva det krever av foreldre. Her skal de ansatte i barnehagen veilede foreldre i barnehagelivet og følge opp gjensidige forventninger. De ansatte skal kartlegge hvor enkeltbarnets behov og utfordringer ligge, og lage planer på hvordan enkeltbarn skal følges opp i og etter tilvenningsperioden.


Nå er det slik at det gjerne ikke bare begynner 1 nytt barn på en avdeling. Det er ikke usannsynlig at halve avdelingen blir byttet ut pga overflytting til storebarnsavdelingen eller ledige plasser pga skolestart. Kanskje er 7 barn som skal tilvennes i samme korte periode i august. Et barn på 11 måneder skal i denne perioden bli trygg på kanskje 11 andre barn og 4 ansatte. Det er svært mange relasjoner å forholde seg til når man bare er vant til å være hjemme med foreldrene. I tillegg flyr det jo gjerne inn en annen forelder eller 2, noen søsken og barn og ansatte fra andre avdelinger.


I den første perioden i barnehagen er det ganske vanlig at nye barn gråter en del, trenger ekstra mye oppmerksomhet og tett oppfølgning. Men også barna som gikk i barnehagen før ferien trenger tilvenning i den nye situasjonen. Kanskje det har kommet nye ansatte på avdelingen som de ikke kjenner? For dem er det jo også mange nye barn å bli kjent med. Og når man er vant til å være minstemann på avdelingen, da tar det faktisk tid å venne seg til at det er noen andre som plutselig mye oppmerksomhet av de ansatte, på bekostning av alle klemmene som du fikk før ferien. Og når man har hatt en lang og fin ferie, så er det ikke alltid enkelt å si ha det til foreldrene som skal tilbake på jobb.


Det sier seg selv at i nettopp denne perioden det er ekstra viktig med nok ansatte på jobb, og en stor tilstedeværelse på avdelingen. For i tillegg krever tilvenningsperioden en del evaluering underveis, for å se hvordan det går med barna. Kanskje det ene barnet ikke har en klikk med tilknytningspersonen, og bør de byttes? Hvordan har samspillet mellom barna blitt preget av de nye barna på avdelingen? Hvordan går det med barn med særskilte behov i denne perioden som er preget av store endringer?


Finnes det nok ansatte i denne perioden?

Ut i fra regnestykket skal det være tilstrekkelig med personalet i barnehagen. Men det som regnestykket ikke tar høyde for, er at de i denne perioden skjer så mye mer på en avdeling enn senere i året.

Det er ikke kun tilvenningen som skjer i den første perioden etter sommerferien. I tillegg til den intensive tilvenningen skal det lages mat. Det skal vaskes, ryddes, krysses i sjekklister. Man skal ha morgenmøter, drøfte med styrer, ansatte skal læres opp, følges opp og veiledes. Møter avholdes, planer lages, ansvar fordeles, materialer kjøpes inn og arrangement organiseres. Foreldremøte planlegges og avholdes. På avdelinger med nye ansatte skal det jobbes for å bli et godt team som samarbeider bra for barnets beste. Det er mange (viktige!) tidstyver i barnehagen som tar de ansatte vekk fra avdelingen. 


Når Stortinget vedtar denne “storsatsning på kvalitet”, så mener de at det er bra å ha 4 ansatte x 6.15t på jobb - i turnus! De mener at det er nok til å drive barnehage på en forsvarlig måte, og ha en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Jeg mener at situasjonen med den nye bemanningsnormen ikke er god nok for å drive en pedagogisk virksomhet. 


Selvfølgelig kan man velge å ikke ha møter i tilvenningsperioden. Selvfølgelig kan man la være å ta ut ubunden plantid i denne perioden. Men når man gjør det, så svekker det kvaliteten i arbeidet vi gjør. Det er nettopp i denne krevende og avgjørende periode i barnehageåret at det er viktig å drøfte sammen, jobbe i team, legge planer, ta seg til til samtaler med foreldre, jobbe med relasjoner på kryss og på tvers og ikke minst evaluere barnas trivsel kontinuerlig.


Jeg tviler på at jeg er den eneste som har hatt med en 1-åring på ledermøte, fordi et barn bare er trygg på meg. Eller har hatt en 2-åring sitter utenfor toalettet når jeg skal tisse, fordi det ikke tør å være på avdelingen uten meg. Det er sikkert flere enn meg som velger bort kostbar og knapp planleggingstid for å være med barna som trenger en fang til å sitte på, og heller stresse i senere i året. Det er garantert flere barnehageansatte som har hatt to gråtende barn i fanget når man vinker til foreldrene, mens de febrilsk prøver å få plass til et tredje barn. Jeg tror at alle som jobber i barnehagen har tatt telefonen til foreldrene fordi barnet ikke er trygg nok i barnehagen mens foreldrene måtte raskt tilbake på jobb. Det er ikke uvanlig at gråt til det ene barnet gjør at andre barn blir utrygge eller lei seg. Når et barn under 3 år har krav på ⅓ del ansatt, så sier det seg selv at det er svært utfordrende til tider. Fanget til de fleste ansatte i barnehagen er stort og inkluderende, men å få plass til 3 barn som man skal trøste og gi nærhet til, er ganske utfordrende.


Det er august, og nå får vi som jobber i barnehage erfare hvordan bemanningsnormen er i praksis. Er det en storsatsning på kvalitet? Er den “god nok”?