Bemanningsnorm til besvær

For mitt vedkommende hilser jeg bemanningsnormer velkommen, men føler at det er noe som mangler. Det blir ikke automatisk kvalitet av tall og formaliteter.

Bemanningen i landets barnehager har stått i fokus denne våren. Gjennom regjeringens utspill, høringer, debatt og aksjoner. Hva handler det om? Normer? Norm er ofte definert filosofisk som anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk som følges, og betegnelser for høflig opptreden.

Bemanningsnorm i barnehagene handler ikke om filosofi, men om tall på barn og ansatte. Og ansattes kvalifikasjoner. Det hersker neppe noen uenighet at det handler om noe helt vesentlig; kvalitet på den tid og tilværelse barna befinner seg i barnehagen. Men er det ikke litt enkelt å sette likhetstegn mellom kvalitet og antall personale påplusset formell utdannelse. Stikker det egentlig dypere enn som så?

For mitt vedkommende hilser jeg bemanningsnormer velkommen, men føler at det er noe som mangler. Det blir ikke automatisk kvalitet av tall og formaliteter. Hvis det ikke er koblet sammen med et personale som trives på en arbeidsplass med gode arbeidsforhold, betingelser og inspirerende personalpolitikk. Det handler om stimulans og annerkjennelse av de menneskene som skal gi av sitt beste til barnehagebarna. Barn som er mennesker i en skjellsettende tid for sin videre utvikling og liv. Å jobbe i barnehager er å jobbe med utvikling i et framtidsperspektiv for det enkelte barn og for samfunnet.

I dette perspektivet reagerer jeg sterkt på at de private barnehagene går høyt på banen og gråter krokodille tårer mot den ulykke bemanningsnormene vil medføre av vanskeligheter og nedleggelse av barnehager. Og på denne banen har vi også måtte å oppleve at private barnehageeiere nekter retten til fagorganisering og tariffavtaler. Jeg er ikke mot private barnehager, men når de posisjonerer seg på det viset, tror jeg ikke de befinner seg på den arenaen hvor kvalitet i barnehagene er et hovedformål. At bemanningsnormen bekymrer enkelte private for fortjenesten og aksjeutbytte, bekymrer ikke meg. Men det bekymrer at de avviser budskapet om bedrer kvalitet i det de holder på med.

Bemanningsnormen skal behandles av Stortinget i løpet av mai. Jeg er ikke sikker på at det i behandlingen blir plass til å se normen i kvalitetsperspektiv, og at tall ikke alene innfrir gode ønsker om bedre kvalitet. Men at det må kobles til barnehagepersonalets kvalitet og barnehagen som en attraktiv arbeidsplass. Bekymringen over at denne kvalitetshevningen krever penger, mye penger. Det ville jeg ta med stor ro, hvis det bekymrede finanspolitiske miljøet kunne heve blikket fra kostnadsspøkelset og å se på barnehagene som en investering i et samfunnsmessig perspektiv.