Debatt

Belastende besøksstans

Sykehjemspasienter som døde uten å få besøk viser at besøksstans har hatt klare negative sider.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Heidi Marie Karlsen, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Reidar Pedersen, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Anne Kari Tolo Heggestad, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Bettina Husebø, Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen

Besøksstans i sykehjem var med på å skape bekymring. «… som oftest ringer hun om kveldene, er redd, gråter og vet ikke hvor hun er, forstår ikke at vi ikke kan komme på besøk», har en pårørende sagt.

De siste ukene har vi kunnet lese flere pårørendehistorier om sykehjemspasienter som måtte dø uten at deres nærmeste kunne være sammen med dem. Det er uhyggelig lesning og gjør et voldsomt inntrykk. Dessverre er det mange flere som dem.

14. mars ble det innført alminnelig besøksstans ved sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner.

Det er nå åpnet for besøkstilgang igjen, men vi diskuterer her besøksstans eller svært begrenset besøkstilgang. Besøksstans kan bli aktuelt igjen – enten under covid-19-pandemien eller senere.

Med bakgrunn i pårørendes fortellinger kan vi stille spørsmålet «hvorfor ble det innført besøksstans i sykehjem?»

Det korte og akademiske svaret er: for ikke å skade en sårbar gruppe mennesker. Sykehjemspasienter er en særlig sårbar gruppe mennesker i møtet med covid-19-viruset. De fleste som er døde i Norge som følge av det, var sykehjemspasienter.

Besøksstans som tiltak var viktig, og det har høyst sannsynlig bidratt til å redusere smitte av covid-19 i sykehjem. Det er ikke uvesentlig ettersom covid-19, slik det ser ut nå, er flere ganger mer dødelig enn en vanlig sesonginfluensa.

Dødeligheten ved covid-19-smitte blant sykehjemspasienter ser ut til å være ca. 30 prosent. Selv om mange har dødd ved norske sykehjem er situasjonen her betraktelig bedre enn i vårt naboland, der statsministeren har beklaget og sagt at Sverige har sviktet de eldre på sykehjem.

Belastende for pasienter og pårørende

Like fullt, pårørendes historier om sykehjemspasienter som døde uten å få besøk viser at besøksstans har hatt klare negative sider. Det store og naturlige fokuset på smittevern under covid-19 synes å ha gått ut over andre, men viktige behov.

Besøksstans kan bidra til å påføre skade på sykehjemspasienter.

Syke­hjems­pasienter er særlig utsatt for konsekvensene av sosial isolering, dels fordi pårørende bidrar med mange omsorgsoppgaver i sykehjem, som et supplement til sykehjemmets aktiviteter. Pårørende hjelper for eksempel med å gå turer og gi pasienter mat.

Besøks­restriksjoner kan dermed bidra til dårligere ernæringsstatus og fysisk inaktivitet som er en fare for pasientsikkerheten ved at det kan gi økt fallfare, skrøpelighet og dødelighet. Videre kan sosial isolering bidra til økt forvirring, vrangforestillinger, depresjon, angst, redsel og uro.

Mange på sykehjem har demens og vansker med å forstå hvorfor de ikke kan få besøk, noen har lurt på om det er krig, andre har lurt på om pårørende er døde, siden de ikke lenger får besøk.

Ikke å få treffe sine nærmeste kan skape utrygghet og være en belastning for pasientene, men også for pårørende.

Vi vet at ansatte i kommunehelsetjenesten har hatt mer fokus på pasientens bekymringer og bruker mye av sine ressurser på å være til stede, berolige og aktivisere.

Det kan likevel ikke erstatte nærkontakt med pårørende, særlig ikke for de som ikke klarer å forstå hvorfor de ikke får besøk. Pårørende uttrykte fortvilelse: «Vi snakker med ham hver dag på iPad og ser nå at han forsvinner fra oss.»

Pårørende er svært viktig for mange sykehjemspasienter, og deres tilstedeværelse gjennom besøk i hverdagen kan øke pasientenes opplevelse av livskvalitet.

Besøksstans gjør mange pårørende bekymret for hvordan pasientene har det og er bekymret for at pasienter med demens skal glemme dem. Bekymring har bidratt til at noen pårørende har tatt sine kjære med seg hjem. Mange pårørende bor alene og kontakt med sykehjemmet eller besøk har blitt et veldig viktig punkt på dagsorden.

Betydning for helsetjenesten

Hele helsetjenesten preges av covid-19-pandemien. Kommunehelsetjenesten er likevel særlig belastet. Sykehus­avdelinger har opplevd å få færre pasienter innlagt og har holdt avdelinger stengt i påvente av covid-19-pasienter (som aldri kom). Det samme er ikke tilfellet for avdelinger med langtidsplasser i sykehjem.

Besøksrestriksjoner kan være tosidig. På den ene siden kan det være ressurskrevende for helsepersonell i den pressede situasjonen ettersom besøk fra pårørende under pandemien krever tett oppfølging for å sikre at nødvendige smitteverntiltak overholdes.

På den andre siden kan reduksjon i besøksrestriksjoner avlaste helsepersonell siden mange pårørende er en stor ressurs i den daglige oppfølgingen av pasienter.

Nærvær av pårørende kan bidra til mer ro på avdelingene ved at pasientene får oppmerksomhet som helsepersonell ellers måtte gitt.

Dilemma om livskvalitet for enkelte vs. beskytte de andre

Det var langt på overtid at myndighetene våget å tematisere faglige og etiske argumenter relatert til besøksstans ved sykehjemmene.

Helsedirektoratet anbefaler nå besøkstilgang – og flere kommuner har nå heldigvis åpnet opp for mer besøk. Vi spør allikevel om besøkstilgang burde kommet tidligere. Ble smittevern og lindrende behandling nedprioritert for kommunehelsetjenesten sammenliknet med viktige tiltak ellers i helsetjenesten?

Kan vi ha undervurdert viktigheten av både å beskytte livet og det som gir livet mening for sykehjemspasienter?

Noen fremstiller det imidlertid som om mange av sykehjemspasientene uansett ville dø snarlig eller har så lav livskvalitet at det ikke kan være så farlig. Enkelte ganger kan det være slik, men besøksstans ble innført i solidaritet med de mange sykehjemspasienter som har livsglede og ønsker å forlenge livet.

Noen ganger fremstilles det som om vi for sykehjemspasienten må velge mellom å redde liv og livskvalitet. Vi mener gode og lokalt tilpassede smitteverntiltak langt på vei kan unngå at vi havner i et slikt dilemma.

At sykehjemspasientene har så høy dødelighet ved covid-19 og ofte er for syke til å få respiratorbehandling, tilsier at gode smitteverntiltak bør prioriteres ekstra høyt for denne gruppen og deres pårørende.

Mer fra: Debatt