BEGRAVELSER TIL TRØST ELLER PÅKJENNING ?
Hvordan er det mulig å si farvel til en person som ikke er her ? Begravelsessermoniene ble vel opprettet for at man skulle ta et siste farvel med avdøde ?
I et selskap forteller en festdeltaker at hun nylig mistet sin mor og begravelser blir kveldens sentrale tema. En annen festdeltaker forteller at da hun mistet mor og far opplevde hun begravelsene som trøst.
Begravelse skal være en avskjedsseremoni og ble bl.a. opprettet for å gi trøst og omsorg til de etterlatte (slekt og venner). Jeg spør hvordan det er mulig å ta avskjed med en person som ikke er lenger er blant oss ? For alle vet vi at sjelen til avdøde i dødsøyeblikket har forlatt legemet og reist til himmelen (åndeverden). Det vi tar farvel med i kapellet/kirken er et dødt og livløst legemet som en gang var sjelens hylster.
For meg og mange tusen andre er begravelser en sterk psykisk påkjenning. Å gå inn i kapellet – se de sortkledde fra begravelsesbyrået stå i døra og dele ut program (ofte med bilde av den døde), kista, lysene med blomster, gråtende mennesker, orgelmusikken og talen. En høytidelighet som kan bli i sterkeste laget for oss veldig følsomme. Mange må ta beroligende på forhånd. Jo nærmere man er den døde jo tyngre blir det.
Et alternativ er å la være og gå, men mange tør ikke i frykt for hva folk vil si og tenke. Etter min oppfatning er det viktigste å gi blomster mens man lever. Noe er galt. Er det mulig å finne alternative avskjedsformer som passer alle? For mange kan det være en god løsning å droppe avskjedsseremonien i kirken og heller møte til et uformelt minnesamvær i menighetshuset eller annet egnet lokale. Her kan alle som ønsker si noen ord om avdøde. Og her kan vi le sammen over morsomme minner og vi kan gråte sammen. Dette må aksepteres. Vi er forskjellige og vi reagerer forskjellig. Åpenhet om dette kan gjøre sorgfasen mye lettere og døden dvs. reisen fra jordelivet mindre tabubelagt.
Alle vet at begravelser er dyrt. HVORFOR ER DET GRATIS Å BLI FØDT OG DYRT Å DØ ?? De kommersielle begravelsesbyråene tjener grovt på folks bortgang. Den enes død den andres brød. Hvorfor kan ikke staten eller ideelle organisasjoner som gir oss gratis inngang til livet også gi oss gratis utgang fra livet ?
Avslutter med minneord til mor som nylig falt bort
Kjære mor
For 92 år siden
Reiste du til livet
Livet jeg kaller jordelivet
I dag du reiste fra dette livet
Nå møter du lyset på den andre siden
Og får hvile i fred med alle dine kjære
Som en gang reiste fra jordelivet
I rosenes favn dere sammen smiler
Uforgjengelig er sjelelivet
For det vi kaller død er kun en hvile
En dag vi møtes i gjensynets time
Da vil gleden skinne
Og kjærligheten vinne
Hvil i fred
Gunn Pound