Debatt

Bedre vafler enn meningsmålinger hos KrF

KrFs framtid som et levedyktig parti er i det blå. Akkurat nå vaker de akkurat så langt nede på 3-tallet at det gir søvnløse netter.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg føler meg bare sikker på to ting etter helgens landsmøte: 1) KrFs kvinner og menn kommer fortsatt til å synge «Ta vare på livet» når de møtes («Det lyder et manende kall til å gå med tro»!). Og 2): Det kommer fortsatt til å gå med store mengder nystekte vafler.

La meg ta dere tilbake til KrFs siste valgvake i september 2017. Partiet stirret da som nå Døden (altså sperregrensa) i hvitøyet, og angsten for et kriseresultat lå tjukt over selskapslokalet like ved Stortinget. Stemningen var dirrende nervøs, og daværende partileder Knut Arild Hareide var blek da han kom på scenen for å «juble» over at partiet så vidt greide å passere sperregrensa med 4,1 prosent. Men midt oppi alt ble det ufortrødent stekt rause mengder vakevafler i et hjørne.

Du kunne merke vaffelosen fra KrFs valgvake langt nede i Stortingsgata, ja hele kvartalet lå nærmest innhyllet i en slags ullen vaffeltåke denne valgkvelden. Straks man kom inn døra, ble man dessuten møtt av gule ballonger, brus, skåler med godteri, skøyeraktige Knut Arild-buttons og altså stabler med vaffelhjerter. Det var mer barnebursdag enn det var gravøl. Og et parti som ikke kan bruke alkohol for å døyve nervene foran et fryktet valgresultat, må jo nesten ty til andre beroligende stoffer. KrF drukner sine sorger i sukker, i form av trøstevafler som drypper av rømme og syltetøy.

En kollega fra en annen avis rygget nesten da hun kom inn døren til valgvaken og kjente den varme, søte, vaffelosen. «Oi!» sa hun. «Dette er jo som å komme hjem til ho Mor!». Da kom hun rett fra Frps valgvake, der stemningen skal ha vært mer av typen: «Godt voksne, litt gretne menn i dress tar seg en gin & tonic og noen peanøtter i baren». Her ble man møtt med en Mors litt kvelende omsorg. Det var som om Mor, i redsel for at barna hennes skulle savne alkohol og skjørlevnet, hadde bestemt seg for å bedøve dem med vafler, godteri og store Solo-doser.

Skal tro hvordan Mor egentlig har det om dagen? Hun står jo fortsatt der så uforstyrrelig og steker enda flere vafler. Men innvendig hersker nok kaos. Føler hun seg mest blå eller rød? Skal hun juble fordi hun nå sitter ved Kongens bord med Erna, Trine og de gin & tonic-gutta, eller skal hun gråte sårt over meningsmålingene? Savner hun Knut Arild, eller syns hun det blir vel så «kjekt» med Kjell Ingolf?

En ting vet Mor: Noe vidunderlig må skje. For det første burde hun for lengst ha kommet seg til frisøren for å farge etterveksten. Hun burde dessuten komme opp med ny, egen politikk som kan lokke velgere. Og i glimt er det jo som om Mor husker hvem hun egentlig er. Da stiller hun opp på TV, hytter med neven, og kommanderer regjeringen til å hente IS-barna hjem.

Mer fra: Debatt