Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl fra Ap går i Dagsavisen på nyttårsaften offensivt ut og forklarer at med det rødgrønne byrådet i spissen skal sykehjemmene i 2019 gå fra å være institusjonsbaserte til å bli som hjem for eldre pleietrengende som skal få være «sjef i eget liv».
Dette er bra, men det er ikke nytt. Tiltakene som beskrives for å ta hverdagslivet tilbake ble introdusert allerede i 2014 da Høyre hadde både byrådsleder og ordfører, og Aud Kvalbein fra KrF var eldrebyråd. Dette husker jeg godt for på den tiden var jeg daglig leder på Manglerudhjemmet. Etter at Unicare tok over driften av sykehjemmet fra kommunen i 2013, startet vi umiddelbart med å pusse opp og planlegge endringer. Byråd Kvalbein inviterte alle Oslo-sykehjemmene til å søke om å delta i prosjektet «Bedre Hverdagsliv».
Manglerudhjemmet var ett av fire heldige sykehjem som fikk være med i dette pilotprosjektet. En demenslandsby i Nederland var inspirasjonskilden, men vi skulle ikke kopiere. Vi skulle tenke nytt i eksisterende bygg og finne løsninger som ville gjøre hverdagen bedre for våre beboere. Byråd Kvalbein sa så treffende; «Løsningen på ett sykehjem trenger ikke være riktig på et annet».
På Manglerudhjemmet fikk vi full tillit fra byråden til å foreta de endringene vi mente var riktig i eget hus. Vi slapp kreativiteten løs og åpnet pub, restaurant, spa og velværerom. Et tørrlager i kjelleren ble gjort om til dagligvarebutikk hvor beboerne kunne handle eller ta en kaffe med venner. Alt var selvsagt gratis for dem. Stuene ble pusset opp og fikk hjemmekoselige møbler, og beboerne kunne velge mellom flere og andre typer aktiviteter enn tidligere. På Manglerudhjemmet brygget vi til og med vårt eget øl. Det ble arrangert babysang, treff på tvers av generasjoner og konserter. Vi hadde hjemmelaget middag en gang i uken, og beboerne som ønsket det kunne bidra med matlagingen. Vi jobbet aktivt med å åpne sykehjemmet for nærmiljøet, for hvem stikker vel innom et sykehjem for å ta en kaffe dersom du ikke skal besøke noen der? Trivselen økte både blant beboere og ansatte. Sykefraværet som tidligere hadde ligget på 10–11 %, raste ned til 2–3 %, mens medisinbruken hos beboerne gikk ned med hele 40 %.
Det var ikke bare Manglerudhjemmet som nærmest totalforandret sykehjemmet sitt gjennom prosjektet «Bedre hverdagsliv». Kommunale, ideelle og kommersielle sykehjem klekket ut den ene gode ideen etter den andre. Plutselig var samtlige sykehjem på Facebook og Instagram. Vi ville vise alle at dagene på sykehjem var mye bedre enn sitt rykte. Det var en herlig blanding av å ville være best i klassen og til å dele kunnskaper og erfaringer på tvers av sykehjemmene uavhengig av hvem som var driftere. Alt for at beboerne skulle få det bedre, og for at de pårørende skulle være trygge på at deres kjære ble godt tatt hånd om og trivdes.
Det er dette som er hovedpoenget med konkurranse. Det er derfor det kommunale tilbudet også har godt av at private aktører slipper til. Det er når de seriøse private helseforetakene, de ideelle organisasjonene og de kommunale sykehjemmene både utfordrer og lærer av hverandre at vi får et mangfold av ideer som ender opp med å gi beboerne et bedre hverdagsliv! For å opprettholde god kvalitet i Oslosykehjemmene, må det derfor fortsatt være konkurranse.
Nå har vi dessverre et byråd som har gått til krig mot de private sykehjemmene og rekommunaliserer de privat drevne så raskt det lar seg gjøre innenfor lovens rammer. Ikke fordi beboerne ikke har det bra og trives, men fordi sykehjemmene drives av private. Det minner meg om Ap-ordfører Rita Ottervik som forsvarte rekommunalisering av to private sykehjem i Trondheim med følgende ord; «Det er fint at de eldre har det bra, men det er ikke poenget.»