"Barnets beste"?

I 2004 srev jeg et innlegg i VGD om hva begrepet "Barnets beste" egentlig inneholder. Snart 10 år senere, er begrepet like udefinert som den gang.

Barnets beste !


Begrepet ”Barnets beste” er et begrep som kommer opp i ulike sammenhenger. Barnevernet benytter det i utstrakt grad når de hindrer barna kontakt med sine foreldre ved å sende barna i beredskapshjem og fosterhjem, eller når de adopterer dem bort slik at barnet mister kontakten med sine foreldre og familie. At barnevernet aldri har kunnet dokumentere at dette er ”Barnets beste” synes ikke verken i rettslig eller annen sammenheng å være noe hinder til å ta begrepet i bruk. Foreldre bruker det i kamp om forelderretten og sakkyndige bruker det for å legitimere det som ofte er rene eventyrfortellinger av noen ”psykologiske” beskrivelser! Rettsystemet synes å ynde bruken av dette begrepet uten at noen dommere til nå synes å vite hva de skal legge i begrepet!

I barneloven (Bl) kommer det ingen direkte definisjon av begrepet ”Barnets beste”. Loven tilkjennegir imidlertid mange enkeltmomenter rundt barnas rettigheter og sier således noe om innholdet i begrepet ”Barnets beste”! Til forskjell fra barnevernloven sier barneloven intet om hva lovens formål er! Faktisk er denne lovens første paragraf mest opptatt av det byråkratiske ved hva lege eller jordmor skal skrive om hvem som er mor og far til barnet. Altså de voksnes rettigheter! Deretter følger §2 med mors rettigheter og endelig i §3 hvem som skal regnes som far! Nå kan man sikkert påstå at dette handler om barnets beste, ja indirekte har det nok noe med barnets beste å gjøre. Det er imidlertid påfallende at man må helt til §30 (av 89 paragrafer) før man begynner å få beskrivelser som går direkte på barnet selv.

Her fremgår det at barnet har krav på ”omsut og omtanke” fra de som har forelderansvaret. Et ansvar loven sier skal utøves ut fra barnet sine interesser og behov! Også barnets psykiske og fysiske helse blir her omtalt. Bl §31 sier barnet skal få være med å ta avgjørelser ut i fra sitt modningsnivå. Dette gjør også barn, både til psykologer og andre. Men psykologer må vite, som tilsynelatende vet mer om andres barn enn egne barn, mener slike klare meldinger fra barnet må være manipulert av voksene! Ja særlig i de tilfeller der barnets ønske ikke sammenfaller med psykologens forutinntatte, bedrevitende meninger. Så var det dette med å evne å lytte til barnet da!

Loven fortsetter med mange bestemmelser om foreldrenes rettigheter, hva nå det måtte ha med barnets beste å gjøre? Bl §42 gir barnet rett til samvær med begge foreldre! Hvordan dette håndteres i de tilfeller der den ene forelder saboterer samværet eller der barnevernet fjerner barn helt ned til nyfødte kan man jo bare gjøre seg sine egne tanker om! Når slikt skjer under påskudd av det såkalte ”Barnets beste” synes dette begrepet også å være i fare for å bli tatt til inntekt for de voksnes behov fremfor barnas behov. Det kan man med sikkerhet si at ikke er innbakt i ”Barnets beste”!

I Bl§48 dukker begrepet ”Det beste for barnet” opp. Forelderansvar, bosted og samvær skal rette seg etter hva som er det beste for barnet! Det høres fornuftig ut, problemet blir å avgjøre slike ting uten å blande inn hva som er den ene eller begge foreldres beste med tanke på den enkeltes selvfølelse. Som oftest handler dette om mors selvfølelse da det synes opplest og vedtatt at fedre ikke har følelser og ar barn i første rekke bør bo med mor om ikke annet for at ikke mødre skal stigmatiseres i samfunnet, noe man tror de blir grunnet den heller diffuse tradisjon rundt mor-barn tenkning som har dominert opp gjennom tidende! Er det f.eks. ”Barnets beste” når mor lyver på far en incestadferd, voldtekt ol? Eller viser slike saker at mor ikke egner seg? En del mødres adferd når de kommer i en situasjon der deres selvfølelse trues kan ikke kalles annet en ren psykopati! Allikevel fremstår både psykologer og dommere med påstander om at slike mødre er best egnet for å oppfylle begrepet ”Barnets beste”!

Barnevernlovens (Bvl) første paragraf §1-1 sier at den lovs formål er :
- å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid
- å bidra til å sikre at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Her begynner vi å komme inn på elementer som om ikke annet er for barnet selv. I Bvl§4-1 omtaler loven ”Hensynet til barnets beste”. Det går på at loven skal legge vekt på å finne tiltak som er til barnets beste. Herunder stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen! Med unntak av noen få setninger her og der sier ikke barnevernloven særlig mer om ”Barnets beste”. Derimot sies det svært mye om ”Barnevernets beste”, men det blir noe ganske annet! Vi ser da også hvordan enkelte barnevernsledere benytter dette begrepet for egen vinnings skyld. Det kan være grunn til å se om ikke barnevernet spesielt benytter ”Barnets beste” når de egentlig ikke har saklige argumenter. Kanskje er det på tide å konfrontere dem med faktabasert kunnskap. En kunnskap man kan dokumentere er at svært mange av de barna som kommer ut fra barnevernsinstitusjoner dessverre er blitt verre enn de var.

Stort mer sier ikke loven om det begrepet domstolene legger til grunn både i barnevernsaker og barnefordelingsaker! Det gir skremmende perspektiver. Her har man et begrep som brukes som fundament for alvorlige inngrep i barns liv, og så har man ikke en gang en klar definisjon av hva som ligger i begrep. Det blir da kanskje forståelig at begrepet misbrukes. Det er i alle tilfelle ikke til ”Barnets beste”!
-
Er dette begrepet egentlig like elastisk som bibelen? Alle legger inn den mening som passer dem selv!

I de senere år har vi slik Raundakenutvalget legge til grunn sett at oppvekst i biologisk familie ikke uten videre regnes som barnets beste. Barneminister Thorkildsen (SV) har på bakgrunn av sin opplevelse av en traumatisert veninne gått inn for å forandre loven slik at det nå skal være nok for en mor å påstå at barnet kan ta skade hos far for å fjerne alt samvær mellom barnet og far. Alt for tilsynelatende oppfylle "barnets beste".

Begrepet er åpenbart subjektivt og det som er til barnest beste i en sak behøver ikke være det i en annen sak. Det gjør det svært anvendelig for alle med skjulte agendaer, enten det er barnevernet eller forstyrrede foreldre. I Christoffersaken brukte moren til Christoffer det som argument for å hindre Christoffer samvær med sin far, slik at skader etter mishandling kunne skjules. Hun fikk hjelp av barnevern og skole. Det endte som kjent i darp. I Alvdalsaken mente både barnevernets sjef som var morens veninne og psykolog Willock at barnets beste var å bo med sin mor. Vi vet hvordan den tragedien endte. I Bjugnsaken menet "alle" fagfolk at barnets beste var å fengsle politimannen Hammeren, som visstnok hadde forgrepet seg på de mest bestialske måter. Igjen, vi vet hvordan den historien endte. I Rødsethsaken ble far anklaget for vold mot barnet og barnets beste var at han ble fengslet. Igjen vi vet hvordan den saken endte.

I Hage saken ble faren anklaget for incest, fordi det hadde hans ex påstått. Igjen var barnets beste at han ikke hadde kontakt med sine barn og ble fengslet. Etter soning tok han sitt liv. I dag vet vi at denne moren der barna vokste opp, hadde løyet fordi barna krevde saken gjenopptatt. I Kvamsaken i Hardanger der en narsissitisk mor fikk omsorgen og der stefar og mor påførte barna seksuelle overgrep og vold i årevis, hjalp barnevenret til med å hindre far kontakt med sin datter. Etter tvangsbot mot mor, mente "fagfolken" at barnets beste måtte gå foran barnets behov for kontakt med sin far. Det endte som det ofte gjør, med PAS dynamikk. Barnet mistet alt samvær med sin far etter årelang manipulering og trusler om selvmord fra mor om barnet dro på samvær. Igjen var barnevenrets fokus "barnts beste"!

Ufattelig mange saker som har med barn å gjøre viser det samem mønster. Tilsynelatende velutdannede fagfolk med fine titler, skyver "barnets best" foran seg i en tro på at de gjør det beste for barnets mens de i realiteten ødelegger barn for livet og blir skyldige i foreldres selvmord og barns selvmord. Den ene rapporten etter den andre som undersøker fagfolks virke helt fra meklere til dommere, viser meget klart at det er en grov kunnskapsmangel hos de som er tillagt ansvaret for "barnest beste". Undersøkelse av barnevernet fra 1999 til 2001 viser at 702 barn døde i barnevernets varetekt, der "barnest beste" hadde plassert dem. Tusenvis av foreldre begikk selvmord etter at barna var fjernet, igjen til "barnets beste"!

Så hva skal man si? En ting er sikkert, "barmets beste" er ikke et verken reliabelt begrep eller et valid begrep for å beskrive omstendigheter som skal sørge for best mulig utviklingsforhold for et barn. Antall saker der "barnets beste" brukes og barnet tar skade, fremstår som mye større enn de få saker der det brukes og barna fikk det bedre. Det er et alvorlig tankekors at de fagfolk som benytter dette begrep, skjelden kan fylle dette bergepet med innhold i de tilfeller det benyttes. det hele miner om forskningen til David Rosenhan, der fagfolk for alvor ble avslørt i sin inkompetanse.

"Barnets beste" synes fremstå som en universell floskel for fagfolk hvis kunnskap ofte begrenser seg til selvopplevde enkletcase og utpreget synsing. Alt for ofte bygger bruk av dette begrep på subjektive beskrivelser som "jeg synes", "jeg føler", "jeg antar", "det virker som". Dette er ikke fag, dette er religion!

Det er på tide at brukere av begrepet "barnets beste" blir avkrev en inholdsmessig definisjon i den enklete sak, slik at ikke flere barn får sine liv ødelagt som følge an inkompetente fagfolks egne behov for selvrealisering.