Dette er mennesker hvis adferd kan beskrives slik :
- under hovedforhandling kan inngå avtale om samvær, men som dagen etter bryter avtalen.
- er bekymret for vold mot barn, men som selv utsetter barn for vold.
- kritiserer andre for å utsette barn for emosjonelle trusler, men som selv truer barnet med å begå selvmord.
- i en hovedforhandling mener at barnet har behov for kontakt med sin far, men som i hverdagen hindrer barnet samvær, ferier, telefonkontakt og skriftlig kontakt.
- gjør alt for å hindre et barn kontakt med den andre forelder, og når den andre forelder trekker seg vekk fra både barnet og konflikten, kritiserer den forelder for ikke bry seg om barnet!
- der logikken svikter fullstendig og der egne udekte emosjonelle behov styrer deres daglige adferd.
- kan være trygdet som følge av angst og depressive lidelser, som ikke evner verken jobb eller skole, men som i en rettssak om barnefordeling beskriver seg som mer velfungerende enn de fleste.
- når de beskriver andre fremstår ekstremt moralistiske, mens når det gjelder dem selv er hevet over enhver lov.
- lærer barnet opp i en sykelig avhengighet av seg selv i den hensikt å bevare barnet som narsissistisk supply.
- utøver en betinget kjærlighet, der barnets verdi er relatert til den voksnes nytteverdi.
- ikke klarer skille egne behov fra barnets behov.
- det ikke er mulig å samarbeide med.
- mangler empati og evne til å mentalisere med barnet, men som på spørsmål har mer empati en de fleste.
- snur virkeligheten fullstendig på hodet gjennom bruk av psykologiske forsvarsmekanismer som projeksjon, splitting, benekting og projektiv identifikasjon.
- med minimal selvinnsikt, men som fremstår med ekstrem innsikt i andre.
- som innad sliter med eget selvbilde og ikke tåler kritikk, mens som utad ikke har noen sperrer for å fremme udokumentert kritikk mot andre.
- fremviser betydelig grad av feilpersepsjon og feilattribusjon.
- preges av mistillit og med en høy psykologisk forsvarsberedskap.
- ikke har noe perspektiv på hvilke skadelidende konsekvenser de påfører barna, fordi barnets emosjoner likestilles med deres egne. Er forelderen fornøyd legger de til grunn at barnet er det.
- ikke anerkjenner den andre forelder som ansvarlig aktør, fordi det betyr at de likestiller seg med den de har demonisert.
- beskriver den andre ut fra fantasier og ubegrunnet frykt mer begrunnet i egne traumer, enn den andre forelders faktiske adferd.
ET svært komplisert trekk ved slike er kombinasjonen av å hindre barnet kontakt med den andre forelder for å øke konflikten, samtidig som de kritiserer den samme forelder om denne trekker seg vekk fra konflikten! En får inntrykk av at negativ kontakt er bedre enn ingen kontakt. Psykolog Tor-Johan Ekeland beskriver noe av den samme dynamikken :
"..konflikten kan paradoksalt bli en måte å holde på den andre på, selv om det på overflaten ser ut til at en gjør alt for å bli kvitt hverandre. Å løse konflikten blir farlig fordi det samtidig (opp)løser konflikten."
I en konkret sak hadde mor i årevis søkt hindre barnet kontakt med far, men da far trakk seg helt ut av både konflikt og samvær, kom det etter få måneder brev fra mor der han ble gjort oppmerksom på at han fremdeles var barnets far og at barnet (les:mor) nå plutselig ønsket slikt samvær. Da far prøvde gjenoppta samvær, saboterte mor dette samvær!
Slik går dagene i møte med en covert narsissist.