Barnearbeid: Nei takk

Både kommunen og hver enkelt av oss har et forbedringspotensiale til å tenke etikk i forhold til hvordan vi opptrer som forbrukere.

Elevene i valgfaget «Demokrati i praksis» ved Øraker skole har jobbet med et større prosjekt mot barnearbeid, og i den sammenheng leverte de inn et innbyggerforslag til Oslo bystyre med ordlyden «Oslo kommune leder an i kampen mot barnearbeid og krever at varer og tjenester de kjøper er fri for barnearbeid.»

All honnør til elevene ved Øraker skole som har tatt initiativ til å sette dette temaet på dagsorden. Dette er å benytte innbyggerforslagsordningen på en særs konstruktiv måte.

Millioner av barn arbeider under nedverdigende forhold som innbefatter lange arbeidsdager, helsefarlig arbeid, liten eller ingen lønn, ingen skolegang eller personlig utvikling. Det er anslått at dette kan dreie seg om mer enn 200 millioner barn.  

Barnearbeid henger tett sammen med fattigdom. I mange fattige land er normalen at barn arbeider. Går de på skole må de arbeide etter at skoledagen er over. De må tjene penger til familien, slik at de har råd til mat.

Oslo kommune må som en av landets største innkjøpere bruke sin markedsmakt. Vi må ivareta vårt samfunnsansvar ved å stille helt ufravikelige krav til våre leverandører at de kartlegger og har kontroll på hele leverandørkjeden i forhold til barnearbeid og ILOs kjernekonvensjoner.

Så er det slik at det nødvendigvis ikke alltid er riktig å bryte samarbeidet med en slik underleverandør, med den konsekvens at alt bare fortsetter som før - men til andre kunder. Her bør en kanskje først og fremst forsøke å oppnå forbedringer gjennom samarbeid.

Finansbyråden skriver alle de riktige tingene i sin kommentar overfor Oslo bystyres finanskomite, men jeg er helt sikker på at kommunen her har potensiale for ytterligere forbedringer i å operasjonalisere dette i den praktiske innkjøpspolitikk.

Hver og en av oss bør nok også gå i oss selv og tenke igjennom hvordan vi opptrer som kunder, f.eks. når det gjelder de store kleskjedene-butikkene.Svært mye av de masseproduserte klesvarene fra Kambodsja, Thailand. eller hvor de måtte være fra, har en utsalgspris som tilsier at det nesten er klin umulig å produsere til den prisen og samtidig ha anstendig lønn og arbeidsforhold.

Mange av de store kjedene er da også rett som det er i offentligheten med eksempler på at de står for en grov utnytting av fattigfolk i andre land. For ikke så lenge siden så vi f.eks. at den svenske klesgiganten Hennes & Mauritz benyttet seg av klesfabrikker i Kambodsja som bruker barn i produksjonen. Et tips til oss som forbrukere er å unngå merkevareselskapene som hemmeligholder hvem som har laget klærne og skoene dine. Da er det grunn til å tro at her er det ugler i mosen.

Både kommunen og hver enkelt av oss har et forbedringspotensiale til å tenke etikk i forhold til hvordan vi opptrer som forbrukere.