Barna vi ikke vil ha

Trandum er et utlendingsinternat. Det er et pent ord for fengsel.

Norske myndigheter setter barn i fengsel. På Politiets utlendingsinternat Trandum har hele 93 barn vært innelåst bare i år, skriver Aftenposten. To av barna har vært der i 18 og 24 døgn. Maksgrensa er egentlig 24 timer.

I tillegg har vi kunnet lese en dyster historie fra Fredrikstad, i VG. Lille Masoud Mousavi på 7 år ble, sammen med familien, hentet midt på natta og sendt til Afghanistan. Gutten kjenner bare Norge, og har bodd her i nesten fem år.

Sammen tegner disse historiene et stygt bilde av Norge. Diskusjonene går høyt i alle kanaler om innvandrerkriminalitet, om hvordan innvandrerne kler seg, om hvor store problemer flyktninger og innvandrere skaper i Norge. Men kanskje det er på tide å se på overgrepene det offisielle Norge gjør mot innvandrerne i stedet?

Trandum er et utlendingsinternat. Det er et pent ord for fengsel hvor asylsøkere som skal kastes ut av landet sperres inne fram til utsendingen. På bilder kan vi se høye piggtrådgjerder, en luftegård som ser ut som andre luftegårder i fengsler, og trange små rom hvor barn skal kunne leke.

– Det viser både at politiets utlendingsmyndighet ikke tar problemet på alvor, og dessuten at man mangler forståelse for skadevirkningene av innelåsing og isolasjon, sier Mette Yvonne Larsen, leder i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg til Aftenposten.

Redd Barna mener forholdene er brudd på både Grunnloven, FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Samtidig jobber justisdepartementet med en «klargjøring av regelverket». Det er mulig at det trengs. Men først og fremst trengs det innstramming. Ikke, som departementet alltid ser ut til å tro, av integreringstiltak eller asylpolitikken. Innstrammingen vi nå trenger er av myndighetenes grufulle behandling av barn.