Barna tilbys «fast food»-bøker

Lettbente, oversatte seriebøker, lettfordøyelige og strømlinjeformede. Har Disney Channel overtatt?

For en norsk barne- og ungdomsbokforfatter og for unge norske lesere, er det trist å komme inn i en bokhandel for tiden. Bokstablene som møter kunden, og som gjerne er merket med «Julegavetips» eller «Bokhandelen anbefaler», er de samme hvor enn i landet man befinner seg. Det dreier seg om lettbente, oversatte seriebøker, lettfordøyelige og strømlinjeformede, som om markedssjefen i Disney Channel skulle ha invadert butikken og tatt over styringen.

En og annen norsk «klassiker» kan man vel finne, og noen bøker bygget på populære TV- eller nettinnslag. Er man på jakt etter en bok av en norsk samtidsforfatter, skal man derimot lete godt og lenge. De befinner seg bortgjemt i hyllene bakerst i butikken, gjerne kun i ett eneste eksemplar. Spør man betjeningen om gavetips til en ivrig leser i la oss si 10-årsalderen, er det i alle fall ikke disse bøkene som trekkes frem. Butikkmedarbeiderne vil derimot peke på stablene med de tidligere nevnte lettfordøyelige bestselgerne, for slike kvanta må de selvsagt bli kvitt før jul.

Denne utviklingen har vi har vært vitne til i de seneste årene, men det nådde likevel et toppunkt eller kanskje bunnpunkt denne jula. Hva er årsaken til bokhandlernes beinharde kommersialisering? Hvilke konsekvenser får dette for forfatterne og de unge leserne?

Årsaken finner vi i kjededannelsen som norske bokhandlere har gjennomgått de siste årene. Tidligere var det opp til hver enkelt bokhandel å bestille titler; de man mente var de beste for sin butikk og sine kunder. Med opprettelsen av bokhandlerkjedene er innkjøpene i all hovedsak overlatt til innkjøpsansvarlig for hele kjedenes utvalg. Store kvanta betyr bedre innkjøpsbetingelser. Men også en risiko. Ingen ønsker å sitte inne med en stor lagerbeholdning ved årets slutt. Derfor satser man på de absolutt sikreste kortene: lettbente bestselgere, helst oversatte, for her har man internasjonale suksesser å vise til, og kanskje de til og med støttes opp av en film eller to?

Bokhandlerkjedene har derfor møter med forlagene i forkant av hver vår og høst, før de bestemmer hvilke bøker de skal kjøpe inn og satse på. Dermed bestemmer de også hvilke bøker som skal havne på bestselgerlistene. Antall titler som kjøpes inn fra forlagene er lavt, og synkende. Kommer imidlertid en norsk forfatter gjennom nåløyet og blir kjøpt inn av en eller flere kjeder, har man vunnet i lotto - eller i alle fall øyner forfatteren muligheten til å kunne leve av boksalget et år til.

Er man blant det store flertallet av forfattere som ikke blir kjøpt inn av kjedene, vil boka få et kort og ubemerket liv i de tidligere nevnte hyllene. Det er rett og slett ingen mulighet for at disse bøkene når mange lesere. Visst er bokhandlerne pliktig til å ta inn et eksemplar, men når dette er solgt, kan bokhandleren puste lettet ut og konsentrere seg om bestselgerne igjen. Det er derfor kundene stadig oftere opplever at bokhandelen ikke har boka man er på utkikk etter.

Men er det så galt å gi barna disse lettfordøyelige bestselgerne? Det viktige er at barna leser, og det er jo disse bøkene de ønsker å lese, vil mange hevde. Men spør barn hva de vil ha til middag: De fleste vil svare pølser, pizza og pannekaker, med sjokolade til dessert. Ansvarlige foreldre ønsker ikke at barn skal vokse opp på et slikt kosthold. Er det da greit at vi lar deres litterære oppvekst være basert på «fast food-bøker»? Eller bør vi også gi dem noe med mer næring, et større repertoar, flere forskjellige retter de kan velge mellom? Hva om matvarekjedene gjemte bort grønnsakene og den sunne maten, at de kun hadde en eneste brokkoli og en tomat, og bare frontet brus og sjokolade? Det ville blitt et ramaskrik. Men betegnende nok er det ingen som skriker mot bokhandlerne.

De innkjøpsansvarlige i bokhandlerkjedene er i dag bokbransjens kanskje mektigste aktører. Det ansvaret en slik posisjon medfører må de være seg bevisst. Her mener vi det svikter grovt. Tidligere var bokbransjen opptatt av å snakke om en balanse mellom børs og katedral, forvaltet av forlag og bokhandel. I dag oppleves denne bransjen som like kommersialisert som resten av varehandelen. Vi vet at det finnes mange og flinke bokhandelmedarbeidere som gjerne vil formidle og selge gode bøker. De leser det som kommer ut og er oppdaterte på sitt fagfelt. Kjedekontorenes innkjøpskomiteer lar dem bare ikke gjøre den jobben de burde få gjøre.

Fremtiden ser ikke lys ut for norske barne- og ungdomsbokforfattere. Vi tror imidlertid at barna har godt av å lese den litteraturen vi skriver. Vi tror det gir dem et godt språklig grunnlag, et rikere indre liv, større forståelse for verden og menneskene omkring dem. Vi mener at bøkene vi skriver er viktige i en tid hvor konkurransen fra lettvinte TV-kanaler, strømningstjenester, Internett og spill er gigantisk. Og vi ønsker bokhandlernes hjelp til å nå barna.

I dag blir vi i stadig sterkere grad motarbeidet av dem. Til syvende og sist er det selvsagt kunden som bestemmer hva som selges. Men hvis tilbudet ikke er der, forsvinner også etterspørselen ganske fort. Det er trist for norsk bokbransje. Det er håpløst for forfatterne. Og det er tragisk for leseglade norske barn og ungdommer.