Barn i institusjoner må få bedre hjelp

Tilfeldigheter og flaks kan ikke være styrende når det offentlige har tatt over omsorgen for et barn.

I Norge bor det over 1000 barn og unge i barnevernsinstitusjon. De er flyttet ut fra familien sin for å få det bedre, men slik blir det ikke alltid.

Noen av disse barna ender opp med å skade seg selv og andre. I de verste sakene har liv gått tapt. Hvordan kan dette skje? Vi har gått gjennom 77 barnevernssaker og besøkt 17 institusjoner for å finne svar.

Resultatene viser at vi ikke kan være sikre på at barn i institusjon får den hjelpen de trenger. Dette er alvorlig.

Les også: Ber foreldre si: «Hva gjør du ute på senteret så sent? Kom, så kjører jeg deg hjem»

Myndighetene må sørge for at vi har et forsvarlig system som sikrer barna den omsorgen og hjelpen de har krav på. Jeg utfordrer barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til å gjøre fem endringer:

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når et barn skal flyttes på institusjon. Både barnekonvensjonen, Grunnloven og barnevernloven er tydelig på dette.

Likevel ser vi at barnevernet ofte ikke gjør grundige nok vurderinger av dette. Den manglende vurderingen følger med barnet videre.

Institusjonene får ikke den informasjonen de trenger om barnet og det kan bli et spørsmål om flaks og tilfeldigheter om barnet får den hjelpen de trenger.

Det må derfor lovfestes at barnevernet skal gjøre en skriftlig vurdering av barnets behov, ressurser og utfordringer før de kan konkludere hva som vil være til barnets beste.

Det burde være en selvfølge, men det er ikke det i dag.

Mange barnevernsinstitusjoner gjør et godt arbeid i dag og det finnes mange dyktige og engasjerte ansatte som strekker seg langt for å hjelpe ungdommene. Rapporter fra Bufdir og Helsetilsynet viser likevel at noen institusjoner ikke driver faglig forsvarlig. Avstanden mellom teori og praksis kan være stor.

Les også: Barneombudet har sett flere svært kritikkverdige forhold i barnevernet og institusjoner

Det er avgjørende at vi får på plass retningslinjer for det faglige arbeidet, som stiller tydelige krav til hva vi kan forvente av kvalitet i barnevernsinstitusjoner.

Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, men vi ser at noen barn på institusjon ikke opplever at de får være med å påvirke sin egen hverdag.

Det gjør at de kan få stor motstand og mistillit til systemet og havner i en «ond sirkel». Dette kan gjelde store spørsmål som omsorgsbehov, men også hverdagslige ting som telefonbruk og innetid. Barn skal også bli lyttet til når politikere og byråkrater lager regler og systemer rundt barna.

Dette gjelder blant annet store prosjekter som ny barnevernlov og modeller for faglig arbeid i institusjoner. Bufdir og Barne- og familiedepartementet må sørge for å involvere barn og unge i disse prosessene.

Barneverntjenesten skal lage en egen plan sammen med ungdommen, med mål og tiltak som skal sørge for alt går den rette veien.

Disse planene er ofte ikke gode nok. Tiltakene står ikke i forhold til de utfordringene ungdommene har. I noen saker ser vi at ungdommer får det dårligere mens de bor på institusjon, uten at noen setter inn tiltak som er egnet til å hjelpe. For disse ungdommene er institusjonen kun en oppbevaringsplass.

Vi må ha et regelverk som stiller krav til hvordan barneverntjenesten skal følge opp barn på institusjon og at planene som lages er gjennomførbare.

Det er også helt grunnleggende å sikre at barneverntjenesten har nødvendig kompetanse og ressurser til å gjøre det som trengs for å forberede ungdommene på et liv utenfor institusjon.

Debatt: Barna får innprentert at det lønner seg å være snill

Noen ungdommer har utfordringer som gjør at de trenger langvarig og spesialisert hjelp. I dag bor mange av disse i enetiltak drevet av private kommersielle aktører.

Hos en del av disse ungdommene er det liten positiv utvikling, og noen får det verre. Vi må tenke nytt om hvordan vi skal gi disse ungdommene hjelpen de trenger. Regelverket for bruk av enetiltak i barnevernet må strammes inn for å sikre at ungdommenes rettigheter blir bedre ivaretatt.

Jeg mener også at det offentlige må ta ansvar for å bygge ut et godt tilbud til disse ungdommene. Det er svært viktig å ha et sterkt fagmiljø som utvikler seg og utveksler erfaringer. Jeg frykter at et kommersielt marked som vi har i dag vanskeliggjør dette.

Debatt: Selv om barnevernet er utsatt for kritikk, er det viktig å anerkjenne den viktige jobben de gjør

Mange ungdommer får god hjelp i barnevernsinstitusjoner.

Noen har ikke lyst til å flytte når de fyller 18 og kommer på besøk i lang tid etterpå. Institusjonen kan være det eneste stedet de har følt seg trygge i oppveksten.

Vårt håp er at flere skal oppleve institusjonen som et trygt sted å vokse opp. Da trenger vi et regelverk som sikrer kvalitet, forutsigbarhet og kontroll. Dette må barne- og familieministeren rydde opp i. Tilfeldigheter og flaks kan ikke være styrende når det offentlige har tatt over omsorgen for et barn.