TEGNING: SIRI DOKKEN

Barn i fengsel

Det kan være vanskelig å håndtere barn. Særlig for regjeringen, som vil låse kriminelle barn inne.

«Unge verstinger må fengsles», sa de. Eirik Lae Solberg (H) og partikollega Peter Frølich gikk bortover veien utenfor Stortinget. Blikket var festet rett i kameraet. Alvorlige miner. Det var mot slutten av november at de snakket om dette i Dagbladet. Vi hadde akkurat fått nye tall fra Oslo-politiet om barn under 15 år som begår kriminelle handlinger. Silkehanskene skulle av, sa de to politikerne. Gjengungdommene med mangel på respekt for politiet skulle stoppes.

I et oppslag fra Vårt Land denne uka kunne tidligere barne-, likestillings- og diskrimineringsminister Solveig Horne (Frp) fortelle at regjeringen har gjort alvor av tanken om å låse inn barn. I den nye regjeringsplattformen går de inn for å vurdere såkalte «barnefengsler» som et av tiltakene for å bekjempe gjengkriminalitet. «Foreldrene er fortvilet, barnevernet er fortvilet, politiet er fortvilet», sier Horne.

Les også: Oslo-tilstander

Fortvilelse er aldri et godt utgangspunkt for rasjonelle beslutninger. Å låse barn inne i et fengsel, er en måte å vise handlekraft på. Men problemene blir ikke borte. Det vet vi jo. Boden er like rotete selv om hengelåsen er på.

Fengsel. Erna Solberg ville kanskje ikke bruke akkurat det ordet. «Regjeringen vil vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre,» er formuleringen i plattformen. Selv om ikke fengsel står eksplisitt, høres det unektelig likt ut. Det er bare at det tilsynelatende er barnevernet som skal ha hovedansvaret. Og at tiltaket er rettet mot barn som er for unge til å være i fengslenes ungdomsenheter.

«Det er 14-åringer som begår vold og voldtekt. Disse ungene trenger klare grenser og restriksjoner», sier Solveig Horne. Uttalelsen føyer seg inn i rekken av retorikk det siste året, som tar til orde for økt maktbruk mot barn. «Vi må bli hardere i klypa, vi må få sosionomene bort og politiet inn», sa Frps Jon Helgheim i NRKs Politisk kvarter i fjor sommer da gjengvolden ble diskutert. Det er ikke langt mellom denne ordbruken og Høyre-politikernes «verstingene må tas ... De har bare fått herje på».

Barn som begår vold og voldtekt trenger langt mer enn streng grensesetting. Det er ikke troen på at de ikke får straff som utløser vold. Det vet vi, og det vet regjeringen, egentlig. Men budskap om at verstingene skal bak lås og slå gir mer oppmerksomhet enn snakk om forebyggende arbeid.

Det farlige med Høyre og Frps utspill om mer straff og maktbruk mot barn er at de nå er blitt del av regjeringsplattformen. Og det har fått godkjentstempel fra Venstre og partiet som visstnok elsker alle barna, KrF.

Innesperring av barn på barnevernsinstitusjon minner om en tid der man hadde et helt annet syn på barn, oppdragelse og hvordan man best møter følelsesuttrykk. Du trenger ikke ha en treårig barnevernsutdanning for å se hvor farlig det kan være å låse barn som har havnet på skråplanet inne på en institusjon med andre i samme situasjon. Hvis problemet er at ungdom i gjengmiljøene har mangel på respekt for autoriteter, er ikke innelåsing egnet til stort annet enn å bygge opp aggresjonen videre. Men de er i hvert fall borte fra gatene i Oslo, som landets justisminister, Tor Mikkel Wara (Frp), har bedyret at er utrygge.

Dagsavisen mener: Waras Oslo-frykt gir grunn til bekymring

Barnefengsels-tiltaket har allerede vekket forvirring blant fagfolk. Hva er det egentlig regjeringen vil? I henhold til dagens barnevernlov, er det mulig for barnevernet å låse barn og ungdom inne, dersom det er behov. Dette gjøres sjelden, og det er det gode grunner til.

En annen innvending som er kommet, er at det er uheldig å innføre slike institusjoner før man har styrket barnevernet nasjonalt. Regjeringen burde rett og slett sikre at det er nok kompetente folk som vet hvordan de skal jobbe med kriminelle barn, før de bygger institusjoner der låste dører virker å være det viktigste.

Men det vil ta tid. Og tid betyr tap av opplevd handlekraft.

Horne er begeistret over at fagfolkene endelig får et nytt verktøy, sier hun. Penger og kompetanse til å få barnevernet til å fungere skikkelig, har vært det viktigste ønsket fra fagfeltet. Isteden får de større muligheter til å låse barn inne i nye institusjoner. Det løser kanskje kriminalitetsutfordringene midlertidig for dem som synes Oslos gater er utrygge. Da kan kanskje Høyre-duoen Lae Solberg og Frølich smile neste gang Dagbladet tar bilde av dem gående i gata.

Men selv om barna holdes vekk fra gatene, holdes ikke kriminaliteten unna barna. Kanskje var det ikke barna som var det viktigste her.