Sjefredaktør Gard Steiro og nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken under VGs egen evaluering av avisas dekning av den såkalte Giske-videosaken. Mediehuset legger fram evalueringen onsdag kveld.

Bar Vulkan-utbruddene

De største og mest kategoriske utbruddene etter Bar Vulkan kommer fra folk som har en agenda fra før: På den ene eller andre fløyen i Ap, for eller mot metoo, eller for eller mot etablerte medier. Sannheten er mer nyansert, slik VGs interne rapport viser.

Det er nemlig mulig å se at VGs sak om Trond Giske hadde store mangler og var høyst kritikkverdig, men samtidig konkludere med at det var legitimt å omtale byturen. Saken fikk i kveld som konsekvens at VG tar sterk selvkritikk, utover de beklagelser som er gitt til Trond Giske, intervjuede Sofie og leserne, og at journalist Lars Joakim Skarvøy tar en pause fra avisen, men at Gard Steiro likevel blir sittende som øverste leder i VG. 

Store feil er begått av Norges ledende avisredaksjon og det måtte bli synlige konsekvenser etter VGs interne gransking, men det er likevel viktig å huske at sannheten i denne saken, som i de fleste andre, er at ingenting er helt svart eller helt hvitt. Mange av dem som er mest kategoriske og minst nyanserte kan mistenkes for å ha en agenda fra før, på den ene eller andre fløyen i Ap, for eller mot metoo, eller for eller mot etablerte medier.

VGs journalist utviste dårlig dømmekraft ved å skrive en reportasje med sitater fra en kvinne som ikke ønsket å bidra til denne type sak og som attpåtil ikke mente seg riktig sitert. Dermed var det også dårlig dømmekraft å slå saken så stort opp og hardt vinklet som den ble. Det er i tillegg knapt til å forstå at VGs redaksjonsledelse ikke korrigerte og beklaget det feilaktige bildet av hva som skjedde på Bar Vulkan så snart de ble klar over at kvinnen ikke kjente seg igjen i gjengivelsen av hennes møte med Giske. Derfor er det riktig at VGs interne rapport gir kraftig selvkritikk av vurderingene til journalist og sjefredaktør, og konkluderer med konkrete tiltak for å bedre avisens interne rutiner.

Noen vil med bakgrunn i dette konkludere med at Giskes bytur på Bar Vulkan ikke hørte hjemme i offentligheten. Andre går så langt at de bruker VGs overtramp til nærmest å renvaske Giske fra den fra før konkluderte behandlingen av metoosaker. Så enkelt er det ikke. Det var nemlig også dårlig dømmekraft som førte Giske inn på Bar Vulkan. Selv etter det vi vet om svikten i VGs rutiner og vurderinger, er det min påstand at byturen hørte hjemme i offentligheten.

At Trond Giske går på bar og drikker alkohol med valgkomiteens leder samme helg som han skal innstilles til et nytt og viktig verv, er nemlig interessant av flere grunner. Det viser at han ikke har brutt med den adferden som han tidligere har beklaget, at han ikke har vært bevisst nok i situasjoner med mye alkohol og unge kvinner. Det er nemlig i lys av de gamle Giske-sakene, selve konteksten, at Bar Vulkan-besøket har nyhetsverdi i Giskes tilfelle, men neppe ville hatt det om det var en annen politiker uten denne type forhistorie.

I tillegg er det ikke uvesentlig at utekvelden skjedde sammen med valgkomiteens leder, Jorodd Asphjell. Dette viser for det første overfor offentligheten at det er tette bånd mellom kontroversiell mulig kandidat og valgkomiteens leder. I det private næringsliv ville denne type kontakt mellom valgkomite og kandidat i forkant av valg ha vært ganske kontroversielt. For det andre sier det noe om at valgkomiteen hadde førstehånds beslutningsgrunnlag da man i etterkant fjernet Giske fra innstillingen til vervet. 

For øvrig er det i ettertid ikke vanskelig å se at saken fikk større oppmerksomhet og ble mer interessant for andre medier, Dagsavisen inkludert, enn den ville vært uten dimensjonen på VGs første oppslag. Likefullt er det er en feilslutning å tro at byturen var uinteressant for velgere og allmenheten bare fordi VG løste avsløringen på en måte som var så ille at VGs redaktør måtte utsettes for en intern gransking som vi knapt har sett maken til her til lands. Konsekvensen blir forhåpentlig at både VG og Trond Giske tar lærdom av en kveld offentligheten neppe glemmer.