Ball uten nyanser

Ole Gunnar Solskjær legger til rette for sine fans, motstandere og mediefolk. Enten vinner han hele tida eller så taper han hele tida. Da blir verden akkurat så svart og hvit som vi ser nå.

Etter å ha blitt hyllet som den store frelseren etter at han ble vikar rett før jul, og satte nye positive rekorder, var mediene samstemt: Det er umulig ikke å ansette denne mannen på fast basis. Etter exit fra FA-cupen, mesterligaen og noen svake seriekamper, kom det uunngåelige spørsmålet før helgen: Er du rett mann for jobben?

Fotball på dette nivået er ren resultat-industri. Langsiktige analyser er det bare å legge vekk. Hadde verden vært normal hadde Ole Gunnar Solskjær ledet Molde mot Rosenborg søndag, der Rosenborgs Eirik Horneland er i en enda verre situasjon. For han ble aldri ønsket velkommen av supporterne heller.

Solskjærs grep om egne fans er det som holder ham oppe. Etter fadesen mot Everton sa han unnskyld (til enkeltes store frustrasjon), etter tapet for byrivalen City hilste han igjen til egne supportere. De kastet verken tomater eller tørrfisk etter ham.

I en avstemning denne uka om årsakene til Uniteds nedtur, var det styret og spillerne som fikk skylda. Ikke «2OLEGEND», for slike størrelser har et teflon-belegg. Men det varer ikke evig.

Derfor begynner kritikere fra andre land nå å se på hvor han kommer fra. Norsk fotball? Molde? Hvor i fotballhiarkiet befinner disse navnene seg?

De seks beste lagene i Premier League akkurat nå ledes av managere fra Spania (Guardiola), Tyskland (Klopp), Argentina (Pochettino), Italia (Sarri), Spania (Emery) og Norge (Solskjær).

Men Solskjær er der som United-legende, ikke som nordmann. Og nå skal han bygge et nyt lag for evigheten. I en svart og hvit verden.

PS: Uniteds neste kamp er hjemme mot Chelsea søndag.