I en kommentar i Dagsavisen 18. november drøfter Aslak Borgersrud om det kan være nødvendig og gi politiet nye verktøy for å forhindre terror. Det framstår ikke klart hva Borgersrud egentlig mener i dette sammensatte temaet, ut over den normale skepsis som alle føler. Her er i alle fall Høyres tilnærming til de viktige spørsmålene som stilles i kommentaren.
De grusomme hendelsene i Paris føyer seg dessverre inn i et større bilde hvor stadig flere blir drept i terroraksjoner. På verdensbasis økte antallet mennesker som ble drept i terroraksjoner med 80 prosent i 2014, 32.658 ofre. Selv om sikkerhetstjenestene har avverget mange terrorangrep i Europa, så kan vi ikke utelukke at det blir flere angrep i vår verdensdel – både planlagte og gjennomførte. Norge er absolutt en del av dette trusselbildet.
Mitt og Høyres hovedpoeng er at vi må diskutere samfunnssikkerhet og personvern i sammenheng, ikke hver for seg. Det er ingen tvil om at Stortinget vil få mange anledninger til å diskutere samfunnssikkerhet i tiden som kommer. Politimetoder blir en del av dette. Da ønsker vi at personvern skal bli en større del av diskusjonen enn tidligere.
Borgersrud nevner debatten om datalagringsdirektivet (DLD) som eksempel. Erfaringene fra den saken er viktige. Debatten startet polarisert og endte uforsonlig. Det var først i de avsluttende rundene, under Stortingets behandling, at personvernhensynene ble særskilt vektlagt. Men frontlinjene var etablert, personvern og samfunnssikkerhet var definert som motstående størrelser. Saken endte opp med at hverken personvernet eller sikkerheten ble styrket.
Omgivelsene som utfordrer personvernet er i hurtig endring. Personopplysningsloven trådte i kraft i 2001, før sosiale medier, smarttelefoner og tingenes internett. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mye mer påtrengende nå enn da.
Det Høyre gjør, er å invitere til brede diskusjoner om samfunnssikkerhet, hvor personvern får en større plass.
Skal vi makte å balansere disse to helt avgjørende samfunnsspørsmålene må de diskuteres parallelt. Det er krevende, og det blir helt sikkert ulike politiske konklusjoner. Men vi har neppe noe valg. Målet er å hegne om personvernet samtidig som sikkerheten blir ivaretatt.