Andreas Baader og Ulrike Meinhof"
- Ti år med terror -
Ulrike Meinhof ble født i Oldenburg i 1934. Fra 1960-64 var hun sjefredaktør for det venstreradikale tidsskriftet "Konkret".
2./3. April 1968:
Det hele startet 2/3 april 1968, da advokaten Horst Mahler sammen med Andreas Baader, Gudrun Ensslin, Thorwald Proll og Horst Söhnlein satte fyr på et varehus i Frankfurt. Journalisten Ulrike Meinhof forlot mann og barn og sluttet seg til dem for å vie sitt liv til ytterliggående venstrepolitikk. Alle ble arrestert og tiltalt for mordbrann, og ble idømt tre års fengsel. Horst Mahler var forsvarer.
1970:
Horst Mahler, Andreas Baader, Gudrun Ensslin, Ulrike Meinhof, Peter Homann, Brigitte Asdonk og ca. et dusin "kamerater" fra Berlin reiser til Jordan og får militæropplæring i en El Fatah-leir i Jordan.
Den 14. mai 1970:
De nyutdannede terrorister befridde Andreas Baader fra fengselet. Dette var "Bygeriljaen"'s første aksjon. En fangevokter ble såret. Mahler ble pågrepet og tiltalt for å ha planlagt aksjonen, men ble frikjent etter en langvarig rettssak.
28. september 1970:
Det ble gjennomført et organisert kupp mot tre banker i Vest-Berlin, hvor bl.a. Karl-Heinz Ruhland deltok. Han ble pågrepet, og vitnet mot Mahler, som senere ble pågrepet og tiltalt for bankran, biltyveri og ran.
8. Oktober 1970:
Politiet i Vest-Berlin arresterer Horst Mahler, Ingrid Schubert, Monika Berberich, Brigitte Asdonk og Irene Goergens.
6. Mai 1971:
Astrid Proll blir arrestert i Hamburg etter et bankran i januar.
Mai 1972, Heidelberg og Frankfurt:
Det ble gjennomført et attentat mot det amerikanske militære hovedkvarter i Stuttgart og Heidelberg, hvor 4 amerikanske soldater ble drept. Under et attentat mot Springer-forlaget i Hamburg, ble 16 personer såret. Baader-Meinhof-banden ble mistenkt, men ikke tiltalt for dette. Andreas Baader, Ulrike Meinhof, Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin ble etterhvert arrestert under dramatiske omstendigheter.
Den 1. juni, 1972:
Andreas Baader (32) ble pågrepet.
Den 7. juni 1972:
Gudrun Ensslin (34) ble pågrepet.
Den 16. juni 1972:
Ulrike Meinhof (40) ble som en av de siste bandemedlemmer pågrepet i Hannover. 2 politimenn og tre av bandemedlemmene ble drept i forbindelse med disse arrestasjonene. Det kom fram at Ulrike Meinhof hadde en svulst på hjernen, og den 4. september 1972 beordret Høyesterett at hun skulle hjerneundersøkes, for å finne ut om hjernesvulsten kunne være forklaringen på hva hun hadde gjort. Hun nektet imidlertid å la seg undersøke.
Juni, 1975:
Jan Carl Raspe (30) ble pågrepet.
Den 26. februar 1973:
Horst Mahler ble dømt til 12 års fengsel. Dette var den første dommen mot et ledende medlem av Baader-Meinhof-banden, eller som de nå kalte seg: "Rote Armé Fraktion" - RAF.
Den 9. november 1974, Vest-Berlin:
Holger Meins (33) døde i fengsel etter å ha sultestreiket i nesten to måneder.
Den 10. november 1974, Vest-Berlin:
Vest-Berlins høyeste dommer, Günther von Drenkmann (64) ble myrdet i sitt hjem. Baader-Meinhof-banden (RAF) påtok seg det direkte ansvaret. Drapet ble sagt å være en gjengjeldelse for at Holger Meins døde dagen i forveien.
Den 29. november 1974, Vest-Berlin:
Ulrike Meinhof ble dømt til 8 års fengsel. Horst Mahler fikk ytterligere 2 år, mens Hans-Jürgen Bückner ble frifunnet. Ialt ble ca. 200 personer arrestert som mistenkte for å tilhøre banden. Ulrike Meinhof ble dømt for 6 mord, 60 mordforsøk, bombeattentater, mordbranner, bankran og en rekke andre forbrytelser. Holger Meins hadde sultet seg til døde i fengselet.
Den 27. februar 1975, Vest-Berlin:
To mannlige og en kvinnelig terrorist fra Baader-Meinhof-gruppen "2. juni-bevegelsen" kidnappet lederen for CDU i Vest-Berlin, Peter Lorenz. De krevde løslatelse av 6 medlemmer av Baader-Meinhof-banden som satt fengslet; Verena Becker, Gabriele Kröcher, Ingrid Siepmann, Rolf Påhle, Rolf Heissler og Horst Mahler. Det Vest-Tyske myndigheter gikk med på dette, men Horst Mahler som sonet 14 års fengsel, nektet å forlate fengselet. De øvrige 5 ble fløyet til Aden i Sør-Jemen. Peter Lorenz var uskadd.
Den 24. april 1975, Stockholm:
Fem mannlige og en kvinnelig terrorist fra Baader Meinhof-Banden gjennomførte en aksjon mot den Vest-Tyske ambassaden i Stockholm, og tok 12 gisler. Militærattachéen, Andreas von Mirbach ble skutt og døde senere. Terroristene krevde at 26 fengslede medlemmer av Baader-Meinhof-banden skulle løslates. Kravet ble ikke imøtekommet og terroristene sprengte ambassadens tredje etasje. Det kom deretter til heftig skuddveksling, og terroristen Detlof Schultz (Ulrich Wessel?) ble drept. Ett av gislene, Handelsattasjé Heinz Hillegart ble skutt og døde. 20 andre ble skadet. De 5 overlevende terrorister klarte å rømme bygningen, men ble tatt like etterpå. Siegfried Hausner var imidlertid skadet, og døde senere. Flere medlemmer av banden hadde hjulpet til utenfor bygningen, men kom seg vekk.
Den 28. april 1975, Bonn:
Den vest-tyske justisminister Hans-Jochen Vogel offentliggjorde en rapport om politiske terrorhandlinger i Vest-Tyskland; 11 mennesker var drept. 100 personer hadde vært utsatt for mordforsøk, over 75 var skadet under skuddveksling og sprengninger "den siste tiden". 50 personer var dømt for terrorhandlinger, 66 mistenkte var i varetekt og 19 satt fengslet. 24 mistenkte var etterlyst. 200 personer var under etterforskning i forbindelse med terrorhandlinger.
Mai, 1975, Norge:
Det ble gjennom Interpol kjent at 8 navngitte Baader-Meinhof-medlemmer oppholdt seg i Norge, hvor det ble rekognosert i forbindelse med et forestående attentat mot den svenske eller tyske ambassade. Det ble satt ut bevæpnede politivakter ved alle grenseoverganger mot Sverige.
Den 3. juni 1975:
Domstolen i Stuttgart utelukket tre advokater fra straffesaken mot Baader-Meinhof-terroristene. De tre advokatene var Klaus Croissant, Kurt Grönewold og Hanns-Christian Stöbele.
Juni 1975, Tønsberg:
Jens Bjørneboe innrømmet i et innlegg i "Tønsberg Blad" at han hadde skaffet Baader-Meinhofmedlemmet Günther Vogt (37) falsk pass og 10 000 kroner i januar. Vogt hadde oppholdt seg i Norge siden høsten 1974, bl.a. i tre uker hos en norsk forfatterinne. Vogt hadde vært i kontakt med den norske presten Øivind Foss, som hadde studert ved "Freie Universität" i Berlin i 1967-68.
< 21. desember 1975, Wien:
3 mennesker ble drept og flere såret da "Carlos - Sjakalen" ledet en aksjon under et OPEC-møte i Wien, hvor alle ministrene ble kidnappet og ført med fly til Algerie. Gislene ble frigitt etter at det var utbetalt ca. 110 millioner kroner til PFLP. Disse pengene skulle brukes til å finansiere senere terrorhandlinger. Baader-Meinhof-medlemmet Gabrielle Kröcher (24) drepte en politimann og en irakisk sikkerhetsvakt. Den tredje personen ble drept av Joachim Klein, som ikke ble dømt for drapet før den 15. februar 2001. Han fikk 9 års fengsel, mens Rudolf Schindler ble frikjent.
Den 4. mai 1976, Stuttgart:
De fire hovedtiltalte i saken mot Baader-Meinhof-banden, Andreas Baader, Ulrike Meinhof, Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin tilsto at de var hovedansvarlige for attentatet mot amerikanske militære anlegg i Stuttgart og Heidelberg samt Springer-forlaget i Hamburg i mai 1972. De framholdt at attentatet måtte sees på bakgrunn av krigen i Vietnam, og påberopte seg President Nixon som vitne på at attentatet hadde påskyndet tilbaketrekningen fra Vietnam.
Den 6. mai 1976, Düsseldorf:
Straffesaken mot de 4 overlevende Baader-Meinhof-terroristene som stod bak attentatet mot den Vest-Tyske ambassaden i Stockholm, den 24. april 1975, ble innledet. Tiltalen omfattet bl.a. drap på to Vest-Tyske ambassadefunsjonærer, gisseltaking og utpressing av den Vest-Tyske stat for å få frigitt i alt 26 medlemmer av Baader-Meinhof-banden, som satt fengslet på ulike steder i Vest-Tyskland. To av terroristene, Detlof Schultz og Siegried Hausner ble drept under attentatet. De tiltalte var Lutz Manfred Taufer (31), Hanna Elise Krabbe (30), Bernhard Maria Rössner (29) og Karl Heinz Dellwo (23). Gruppen kalte seg "Kommando Heinz".
Den 9. mai 1976, Stuttgart:
Ulrike Meinhof begikk selvmord ved å henge seg i cellen ved hjelp av et oppremset håndkle
Den 11. mai 1976, Stuttgart:
Straffesaken mot de anklagede i Baader-Meinhof-banden ble gjenopptatt .
Den 15. mai 1976, Vest-Berlin:
Ulrike Meinhof ble bisatt. Hennes forsvarsadvokater talte ved graven og hevdet at hun var et symbol på kampen mot imperialismen i verden. 4000 personer deltok på Trefoldighets-kirkegården i Vest-Berlin.
Den 21. mai 1976, Düsseldorf:
De fire tiltalte etter okkupasjonen av den vest-tyske ambassaden i Stockholm, den 24. mai 1975 tilstod. De leste opp en skarp erklæring hvor de kritiserte myndighetene. De fortalte at sprengladningen var utløst fra en mobil kommandosentral i Hamburg.
Den 1. juni 1976, Frankfurt:
16 amerikanske soldater ble såret under et bombeattentat mot det amerikanske hovedkvarteret i Frankfurt, og den 6. etasjes høye bygningen ble påført store skader. Tre menn ble pågrepet i forbindelse med attentatet, som fant sted nøyaktig 4 år etter at Andreas Baader ble arrestert.
Den 7. juli 1976, Vest-Berlin:
4 kvinnelige medlemmer av Baader-Meinhof-banden rømte fra kvinnefengselet i Tiergarten i Vest-Berlin. En av dem, Inge Viett (32) hadde stått på listen over dem som var krevet frigitt under PFLP-kapringen i Entebbe, den 4. juli 1976. 3 av dem var mistenkt i forbindelse med kidnappingen av Peter Lorenz, den 27. februar 1975. Den 4. rømlingen sonet 12 år for medvirkning til flere bankran.
Den 20. januar 1977, Stuttgart:
Sjefdommer Theodor Prinzing ble erklært inhabil, etter at forsvareren Hans-Heinz Heldmann hadde fremmet ialt 84 innsigelser mot hans partiskhet og at han måtte erstattes. Retten fortsatte med viseformannen, Eberhard Foth som ny formann. Han mente at klagene var begrunnet
Den 1. april 1977, Stockholm:
19 utenlandske og 11 svenske terrorister ble arrestert i Stockholm og Göteborg i forbindelse med et planlagt attentatt mot Anna Greta Leijon, som hadde utvist de tyske terroristene etter okkupasjonen av den tyske ambassaden i 1975. Senere ble det foretatt ytterligere 4 arrestasjoner. To tyske terrorister ble utvist, allerede den 3. april. Det var Baader-Meinhof-medlemmet Norbert Kröcher og Manfred Adomeit.
Den 4. april 1977, Karlsruhe:
Kröcher og Adomeit ble fengslet i Karlsruhe. Iflg. Riksadvokat Siegfried Buback ble de fengslet på grunnlag av sprengningsattentatt og utpressing av den vest-tyske regjering.
Den 7. april 1977, Karlsruhe:
Riksadvokat Siegfried Buback, hans sjåfør Wolfgang Göbel og politimannen Georg Wurster ble skutt og drept på åpen gate i Karlsruhe. Tre Baader-Meinhof-medlemmer ble ettersøkt i Norge og Sverige. Disse var Günter Sonnenberg, Christian Klar og Knut Folkerts. Forbundskansler Helmut Schmidt sa i begravelsen at skuddene var rettet mot rettsstaten.
Den 14. april 1977, Stockholm:
Den svenske statsadvokat K.G. Svensson som ledet terrorist-etterforskningen i Sverige måtte frasi seg vervet på grunn av slike trusler fra Baader-Meinhof-banden at han umulig kunne fortsette.
Den 28. april 1977, Stuttgart:
Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan-Carl Raspe ble dømt til fengsel på livstid for 4 mord de hadde begått i fellesskap samt 34 mordforsøk. De selvoppnevnte forsvarere møtte ikke i retten under sakens siste fase, men holdt istedet sluttinnlegget sitt for journalister på et hotell i byen. Forsvarerne hevdet at banden i realiteten hadde deltatt i krigføringen mot USA i Vietnamkrigen gjennom sine revolusjonære aksjoner i Vest-Tyskland. Både de tiltalte og forsvarerne ble avlyttet av myndighetene .
Den 3. mai 1977, Singen:
I forbindelse med drapet på Riksadvokat Buback ble Günter Sonnenberg (22) og Verena Becker pågrepet etter heftig skuddveksling ved Bodensjøen. Sonnenberg var blitt alvorlig såret.
Den 5. mai 1977:
Knut Folkerts (29) og Johannes Thimme (21) ble arrestert i forbindelse med Buback-drapet.
Den 2. juni 1977, Kaiserslautern:
Manfred Grashof og Klaus Jünschke ble dømt til livsvarig fengsel for mordet på en politimann under et bankran i Kaiserslautern i 1971. Grashof ble også dømt for mordforsøk på en politimann i Frankfurt i 1971. Jünschke ble dømt for bombeattentatet mot det amerikanske hovedkvarteret i Heidelberg i mai 1972. Et tredje medlem ble dømt til 4 års fengsel for bandemedlemskap og ulovlig våpenbesittelse.
Den 12. juli 1977, Paris:
Baader-Meinhof-forsvareren Klaus Croissant søkte politisk asyl i Frankrike. Han begrunnet søknaden med "den tydelige svekkelsen av rettssikkerheten i Vest-Tyskland". Han hadde sittet arrestert et par omganger, mistenkt for å ha misbrukt sin stilling som forsvarsadvokat, og for å ha støttet Baader-Meinhof-banden lenge etter at dens ledere var fengslet. Ved flukten til Frankrike var han løslatt mot kausjon, men hadde reiseforbud.
Den 20. juli 1977, Düsseldorf:
Forsvarer Klaus Croissant forsøkte forgjeves å få dem betraktet som krigsfanger. Dermed ville de ha vært beskyttet av Genève- konvensjonen.
Den 25. juli 1977, Stockholm:
12 av 15 mistenkte i kidnapper-saken Anna-Greta Leijon (7 menn og 5 kvinner) stod tiltalt i Stockhom Byrett. Lederen - medlem av Baader-Meinhof-banden - Norbert Kröcher var utvist fra Sverige, den 3. april etter pågripelsen, den 1. april. Det var nå på det rene at Baader-Meinhof-banden hadde full støtte i venstre-radikale miljøer, både i Norge og Sverige.
Den 30. juli 1977, Oberursel:
Sjefen for Dresdener Bank ble skutt og døde senere på sykehus i Frankfurt. 4 kvinner og 1 mann , under ledelse av Susanne Albrecht (26) fra Baader-Meinhof-banden ble utpekt som ansvarlige.
Den 5. september 1977, Køln:
4 personer ble drept, da presidenten for den Vest-Tyske arbeidsgiverforening og -industriforbunds Hanns-Martin Schleyer (62) ble bortført. De drepte var foruten Schleyers sjåfør, to politifolk og en sikkerhetsvakt. "Kommando Siegfried Hausner" fra Baader- Meinhof- gruppen "Rote Armé Fraktion" påtok seg ansvaret, og krevde i et brev til den Vest-Tyske forbundsregjering, den 6. september at 14 navngitte medlemmer av Baader-Meinhof-banden, som var fengslet, skulle settes fri. Forhandlinger ble innledet, med den sveitsiske advokat Denis Payot som mellommann.
Den 22. september 1977, Utrecht:
1 nederlandsk politimann ble drept og en annen ble livsfarlig såret da Brigitte Mohnhaupt og Knut Folkerts skulle pågripes. Folkerts ble pågrepet, men Mohnhaupt unnslapp. Folkerts var mistenkt for deltagelse i mordet på Siegfried Buback, den 7. april. Hendelsen ble satt i sammenheng med Schleyer-saken.
Den. 2. oktober 1977, Bonn:
Den Vest-Tyske forbundsdagen vedtok en ny terrorlov, som bl.a. ga adgang av telefonavlytting og at kommunikasjon mellom terrorister og deres advokater kunne forhindres. "Advokat-paragrafen" var et resultat av at venstre-ekstreme advokater hadde fungert som budbringere mellom fengslede terrorister og deres tilhengere utenfor murene.
Den 2, oktober 1977, Paris:
Den ettersøkte terrorist-advokaten Klaus Croissant ble arrestert i Paris, men de franske myndigheter vegret seg for å utlevere ham til Tyskland.
Den 13. oktober 1977, Mallorca/Frankfurt:
Lufthansaflyet "Landshut" ble kapret på vei til Frankfurt av 2 mannlige og 2 kvinnelige arabiske terrorister som tilhørte "Svart September". De 4 var "kaptein Mahmoud" Zuhair Yousef Akashe (23), Riza Abbasi (20) (Alias Nadia Duaibes - 22), Shanaz Gholam (21) (Alias Nabil Harb - 23) og Soraya Ansari (Souhaila Andrawes)(22). Kaprerne krevet at de fengslede medlemmer av Baader-Meinhof-banden skulle løslates. Kapringen hadde intet med "Palestina-saken" å gjøre.
28 håndplukkede kommandosoldater underledelse av Ulrich Wegener (48) fulgte etter flyet via Roma, Larnaca(Kypros), Bahrain, Dubai, Aden, hvor flykaptein Jürgen Schumann ble drept fordi han hadde kommunisert med myndighetene da han sjekket flyet for skader etter en nødlanding. 2. flygeren Jürgen Victor overtok spakene. Dramaet endte i Mogadishu.
Den 18. oktober 1977, Mogadishu:
Kl 0004 ble kabindørene sprengt av kommandostyrken. Av kaprerne var det bare Souhaila Andrawes som overlevde. Ingen andre ble drept.
Den 18. oktober 1977, Stammheimfengselet, Stuttgart:
3 av de 11 terroristene som satt fengslet i Stuttgart begikk selvmord på sine celler. Andreas Baader og Jan-Carl Raspe skjøt seg(!), mens Gudrun Ensslin hengte seg. Irmgard Möller mislyktes i sitt selvmordforsøk. Venstreradikale i Tyskland, Frankrike, Italia og Norge hevdet at de tre var drept av fengselsmyndighetene, men uavhengige eksperter fra Belgia, Østerrike og Sveits kunne slå fast at fengselsmyndighetene ikke var innblandet. Det var et mysterium hvor våpnene var kommet fra. Senere tilstod Volker Speitel at han hadde smuglet våpnene inn til fangene.
Den 20. oktober 1977, Mulhouse:
Fransk politi fant det ille tilredte liket av Hanns-Martin Schleyer i grensebyen Mulhouse. 6 terrorister ble deretter ettersøkt som delaktig i drapet.
Den 27. oktober 1977, Stuttgart:
Ca. 1000 venstreradikale deltok i begravelsen av de tre selvmorderne fra Stammheimfengselet. Samtidig ble det sendt ut 3 millioner plakater, hvor terrorister, som Friedrike Krabbe, Brigitte Mohnhaupt, Susanne Albrecht, Kristian Klar, Willy Peter Stoll og Christoph Wackernagel ble etterlyst. Myndighetene regnet med at sammenlagt 16 terrorister hadde tatt seg ut av Vest-Tyskland.
Den 10. november 1977, Amsterdam:
Christoph Wackernagel (26) og Gerd Schneider (29) ble pågrepet i Amsterdam i nærheten av Schipol, etter å lettere ha såret 10 politifolk med en håndgranat. Det hadde vært heftig skuddveksling hvor begge terroristene ble skadet.
Den 15. november 1977, Bayern:
Ingrid Schubert hengte seg i München-Stadelheimfengselet, hvor hun sonet 13 år, bl.a. for mord, mordbrann og attentat. Hun hadde deltatt i befrielsen av Andreas Baader i juni 1970, da en politimann ble drept.
Den 16. november 1977, Paris:
Baader-Meinhof-advokaten Klaus Croissant ble utvist fra Frankrike og utlevert til Vest-Tyskland, etter meget sterkt press. Han var ikke bare advokat for banden, men en av hjerne bak bandens grove forbrytelser. Han ble fengslet i Vest-Tyskland, dagen etter og innsatt i Stammheimfengselet.
Den 20. desember 1977, Sveits:
Gabrielle Kröcher og Christian Möller ble arrestert ved en sveitsik tollstasjon etter at de hadde såret to tollfunksjonærer med håndvåpen. De hadde med seg en del av mottatte løsepenger som var utbetalt for å sette fri 2 kidnappede østerrikske forretningsmenn kort tid forut for dette. Christian Möller var en nykomling blant terroristene.
Den 20. desember 1977, Nederland:
Knut Folkerts ble dømt til 20 års fengsel for drapet på en nederlandsk politimann i september.
Den 26. april 1978, Mogadishu:
Soraya Ansari (Souhaila Andrawes) ble dømt til 20 års fengsel av en spesialdomstol i Somalias hovedstad, Mogadishu i forbindelse med kapringen i oktober 1977. Andrawes avviste anklagen om kapring og terrorisme.
Den 26. april 1978, Vest-Tyskland:
Günter Sonnenberg ble dømt til livsvarig fengsel for mordforsøk i forbindelse med mordet på Riksadvokat Siegfriet Buback i 1977. Han ble ikke tiltalt for dette mordet.
Den 27. mai 1978, Vest-Berlin:
5 bevæpnede kvinner fra Baader-Meinhof-Banden befridde terroristen Till Meyer (34). Meyer var blant annet tiltalt for medvirkning til drapet på dommer Günther von Drenkmann (1974) og kidnappingen av CDU-lederen Peter Lorenz (1975). Et gissel ble skutt i foten som bevis for at kvinnene mente alvor. Utenfor fengselet ventet en minibuss med ytterligere tre kvinner og alle unnslapp. De forsøkte også å befri Andreas Vogel, men denne delen av aksjonen mislyktes.
Den 23. juni 1978, Bulgaria:
Till Meyer og tre mistenkte kvinner fra befrielsesaksjonen i mai ble arrestert i Bulgaria og utvist til Vest-Tyskland. Den ene arresterte kvinnen, Gabrielle Rollnick var selv rømling fra et fengsel i Vest-Tyskland.
Den 6. september 1978, Düsseldorf:
Terroristen Willy Peter Stoll ble drept av politiet i Düsseldorf på den kinesiske restauranten "Shanghai". Politiet hadde i forbindelse med drapet på Hanns-Martin Schleyer funnet spor etter Stoll og hans kamerater Christian Klar og Adelheid Schultz, da de med chartret helikopter rekognoserte over Heidelberg og Mannheim.
Den 17. november 1978, Jugoslavia:
Jugoslaviske myndigheter løslot 4 Baader-Meinhof-terrorister som hevn for at Vest-Tyskland ikke hadde utlevert bl.a. den kroatiske terroristen Stjepan Bilandzic. De løslatte var Brigitte Mohnhaupt, Sieglinde Hoffmann, Rolf Clemens Wagner og Peter Boock.
Den 17. november 1978, Stuttgart:
Volker Speitel (27) tilstod at det var han som hadde smuglet selvmordsvåpnene inn til terroristene Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan Carl Raspe som satt fengslet i Stammheimfengselet. Speitel og Hans Joachim Dellwo var tiltalt som sendebud for de fengslede terrorister. Forsvarsadvokatene Klaus Croissant og Arndt Müller ble utpekt som medskyldige. Hans Joachim Dellwo var bror av Karl-Heinz Dellwo som sonet livsvarig for delaktighet i drapet på to vest-tyske diplomater i Stockholmambassaden i 1975.
Den 16. februar 1979, Stuttgart:
Baader-Meinhof-forsvareren Klaus Croissant ble dømt til 30 måneders fengsel og fradømt retten til advokatpraksis i 4 år for å ha misbrukt sin stilling som advokat og for å ha opprettet et informasjonssystem mellom fengslede bandemedlemmer og sympatisører utenfor murene.
Den 9. juni 1979, Frankfurt:
Terroristen Rolf Heissler ble arrestert av politiet i Frankfurt, etter at han trakk pistol og selv ble såret av skudd fra politiet. Han var en av de 6 ettersøkte for drapet på Hanns-Martin Schleyer i 1977.
Den 11. juli 1979, Stuttgart:
Den tidligere Baader-Meinhof-advokaten Siegfried Haag ble dømt til 14 års fengsel for å ha planlagt aksjonen mot Stockholm-ambassaden i april 1975.
Den 11. november 1982:
Brigitte Mohnhaupt arrestert og dømt til fengsel på 5 ganger livsstid pluss femten år. Soner i Aichach i Bayern.
Den 13. oktober 1994, Oslo:
Souhaila Sami Andrawes (Soraya Ansari) ble arrestert i Oslo i forbindelse med Mogadishu-kapringen i 1977. Tysk politi hadde hatt stående arrestordre på henne siden den gang. Andrawes bodde i Oslo sammen med ektemannen Ahmed Abu-Matar og en datter.
Den 9. desember 1994, Oslo:
Dommer Kåre Ingvar Røkkum ved Oslo Forhørsrett avslo begjæringen om utlevering til Tyskland, med begrunnelsen at Andrawes hadde en ti år gammel datter, som ville lide skade dersom moren ble utlevert til Tyskland. Hun ble løslatt. Aktor Politiadjutant Marit Bakkevig varslet påkjæring til Lagmannsretten. Bakkevig var da blitt underrettet via politiet i Roma at Andrawes hadde en dom på seg på 30 år i forbindelse med kapringen. Dommen var senere redusert til 26,5 år. Italia avventet utleveringssaken som Tyskland hadde reist, men da Andrawes ble løslatt, bad italiensk politi om at hun ble arrestert i påvente av at Italia begjærte utlevering for soning. Dette ble avslått av humanitære årsaker. Andrawes ble forsvart av venstreaktivisten og asyladvokaten Heidi Bache-Wiig. Disse benektet i ettertid å hatt kjennskap til dommen i Italia. De norske myndigheter benektet kjennskap til den italienske dommen og kravet om arrestasjon.
November 1995:
Souhaila Andrawes ble utlevert til Tyskland, etter 10 runder i norske rettssaler, og hvor Høyesterett tilslutt måtte beordre Lagdommer Ragnhild Dæhlin (Tidligere Venstreaktivist) at utvisningsdom ble avsagt.
Den 12. februar 2007:
Den tyske domstolen Oberlandesgericht (OLG) i Stuttgart bestemte at 57-årige Mohnhaupt, den 27. mars skulle bli løslatt med en prøvetid på fem år, etter å ha søkt om løslatelse etter å ha sonet minste fastsatt soningstid etter tysk lov.