Kultur

Atlanterhavserklæringen og målene

President Franklin D. Roosevelt sikret våren 1941 etter en hard politisk kamp oppslutning om låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som omfattet våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner til de allierte i Europa,

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

og erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.

Den annen verdenskrigs første viktige politiske konferanse fant sted i Placentia Bay på Newfoundland. Etter konferansen ble Atlanterhavserklæringen sendt ut i august 1941 av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland. Erklæringen satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

Dette skal også være fredens mål i dag.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har utnevnt statsminister Erna Solberg som en av lederne for en pådrivergruppe for å nå tusenårsmålene for fattigdomsreduksjon meldte Statsministerens kontor 15. november 2013.

«— Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med å stimulere til økt innsats for tusenårsmålene. Disse målene gir verden retning i arbeidet med fattigdomsreduksjon og utvikling. De mobiliserer til felles innsats. Vi har sett gode resultater, men mye gjenstår. Derfor kreves det nå ekstra innsats i de to årene som gjenstår før målene skal være nådd», sier statsminister Erna Solberg.

Solberg takket ja til invitasjonen fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon om å være en av lederne for Generalsekretærens pådrivergruppe for tusenårsmålene (Millenium Development Goals - Advocacy Group). Gruppen består av utvalgte personer fra regjeringer, næringsliv, forskning, filantropi og andre organisasjoner. Gruppens oppgave er å arbeide for fortgang i arbeidet med å nå tusenårsmålene. Med utgangspunkt i egen kompetanse og egne nettverk bidrar medlemmene til konkrete programmer og prosjekter til støtte for arbeidet med å nå tusenårsmålene.

Rwandas president Paul Kagame er den andre lederen for gruppen. Øvrige medlemmer i gruppen er Sheika Moza bint Nasser (Qatar), Akin Adesina (Nigeria), Mukesh D. Ambani (India), Stine Bosse (Danmark), Ray Chambers (FNs Spesialutsending for Malaria), Dho Young-shim (Sør-Korea), Philippe Douste-Blazy (FNs spesialrådgiver for innovativ finansiering for utvikling), Julio Frenk (Mexico), Bob Geldof (Storbritannia), Graca Machel (Mosambik/Sør-Afrika), Jeffrey Sachs (USA), Marina Silva (Brazil), Ted Turner (USA), Wang Yingfan (China), Hiromasa Younekura (Japan) og Muhammad Yunus (Bangladesh).

Regjeringen Solberg lanserte Strategien for å avskaffe barnefattigdom i Norge den 6, mai 2015 som gjelder for perioden 2015-2017. En nasjonal oppgave er omfordeling av midlene på budsjettene for å avskaffe fattigdom i Norge innen 2017.

En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange og negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt.

Arbeidet med strategien er koordinert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Frivillige organisasjoner og KS har gitt viktige innspill underveis. Det samme har barn gjennom egne høringer, arrangert av Redd Barna og barn som har kontaktet Barneombudet. Nordahl Grieg Fredsfond, Stiftelsen Natur og Kultur og Naturhumanistisk forbunds høringssvar er dokumentet:

Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» er vårt bidrag til høringen og ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info

Klimautfordringene og målene

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og FNs klimautsending for klima og kommisjonsmedlem Jens Stoltenberg presenterte den 16. september 2014 en ny rapport om klimatiltak og økonomisk vekst.

Rapporten The New Climate Economy ble lansert samtidig flere steder i verden. Rapporten stiller spørsmål om det er en motsetning mellom miljø og økonomisk vekst? Den globale kommisjonen om økonomi og klima, som står bak rapporten, mener nei. Budskapet er at en klimavennlig politikk vil gi sterk og varig økonomisk vekst.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» fremmer en rekke tiltak for 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030 i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) med mål om nullutslipp i Norge i 2050. Dette skal åpne for en planlagt temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100 i en verden med 40 millioner klimaflyktninger, for å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.

Finansiering

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» åpner for at fire prosent av avkastningen fra Statens Pensjonsfond Utland, SPU fram til 2030 ikke benyttes i Norge. SPU var den 19. mai kl. 10,58 på 6 731,3 milliarder kroner. En prosent øremerkes til Grønne fond for landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE og tre prosent til FNs Grønne fond i en internasjonal dugnad for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslippssamfunn globalt innen 2030.

Nordahl Grieg Fredsfond, Stiftelsen Natur og Kultur og Naturhumanistisk forbund vil erstatte Handliungsreglen på fire prosent med et nasjonalt løft for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslipp innen alle landets kommuner og føre hele Norge over i klimabalanse innen 2030.

Finansieringen av dette nasjonale løftet i Norge sikres med et bunnfradrag for formue på 1 500 000,- kroner for enslige og 3 000 000 kroner for samboere og ektepar. Nåværende lovverk tilsier at når eiendomskatt innføres, må man starte med en skatt på to promille. Deretter kan den i løpet av de påfølgende årene heves til maksimalt sjupromille.

Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» anbefaler at skatt på formue over 3,0 million settes til 1,5 % og med 2,0 % fra 3,5 million kroner; 2,5 % fra 4 millioner, 3,0 % fra 5 millioner, 5 % fra 10 millioner, 7 % fra 15 millioner, 10 % fra 20 millioner og 15 % fra 25 millioner.

*Bunnfradrag på 25 millioner kroner på kapital i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard fram til 2030.

*Bunnfradrag ved arv fra far og mor eller stemor og stefar settes til 3. mill. kroner. Arv ut over disse summene avgiftsbelegges med 5 % fra 3 million kroner; 10 % fra 4 millioner, 15 % fra 5 millioner, 20 % fra 10 millioner, 25 % fra 15 millioner, 50 % fra 20 millioner og 100 % fra 25 millioner.

Mer fra: Kultur