Asle Toje og det norske

Forsker Asle Toje anser tilsynelatende at folk aldri blir norske nok til å regnes med i statistikken over de egentlig, virkelig, skikkelig norske.

Spørsmålet er hvor mange generasjoner som må ha gått siden noen innvandret hit, til deres etterkommere ikke lenger telles som noe fremmedartet i dette samfunnet. Når skal vi slutte å regne barn som er født og oppvokst her, som del av en statistikk som er problematisk for dagens etnisk norske majoritet – ja, nærmest som om det er snakk om to blokker som står imot hverandre?

I mye av mitt liv er jeg omgitt av folk med bakgrunn fra andre land. Tanken om at de alle bør telles som en stor blokk av mennesker som en dag vil gjøre etniske nordmenn som meg til en utsatt minoritet, framstår som nokså absurd. Å tenke på dem som noe annet enn norske, er ofte meningsløst. De er folk, som alle andre. Deres angivelige medfødte og evigvarende ikke-norskhet er rett og slett et veldig smalt perspektiv å betrakte mange av dem gjennom. De kan være norske med en del erfaringer og kunnskaper i tillegg, men de er også norske. Det er her de har sin primære tilhørighet. Dette samfunnet har bidratt til å forme dem, slik det har bidratt til å forme meg.

Gjelder dette alle i like stor grad? Nei. Det finnes selvsagt flyktninger og innvandrere, og etterkommere av disse, som holder fast ved verdier som er lite forenlige med de liberale verdiene vi liker å tenke på som norske. Disse utgjør imidlertid langt fra flertallet. Verdikamp er heller ikke noe nytt i det norske samfunnet, og denne kampen må fortsette.

Problemet med Tojes tilnærming er at det han teller ikke er fordelingen av verdier, men fordelingen av genetisk opphav. Mange mennesker som i verdisyn er vel så norske som Toje selv, telles med som medlemmer av en problematisk gruppe, kun fordi de – direkte eller indirekte – har bakgrunn fra et annet land.

Det vi kommer til å se i årene framover, er først og fremst at det norske vil utvide seg. Det å være norsk innebærer ikke lenger å være nordmann i en genetisk forstand, og vil gjøre det i enda mindre grad i framtiden. Det vil fortsatt bety noe å være "norsk", og det vil fortsatt finnes et norsk samfunn kjennetegnet av anskuelser og verdier vi kjenner eierskap til. Vi trenger imidlertid ikke alle å kunne spore røttene tilbake til norske konger eller husmenn for å være hjemme her, som medlemmer av et levende og meningsfylt fellesskap.

Rune Berglund Steen, leder, Antirasistisk Senter