Kultur

Året det kan bli bratt

Det er ikke lett å spå på vegne av 54 land og én milliard mennesker, men noen utfordringer vil åpenbart prege Afrika i 2016.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den første utfordringen er økonomien. Siden årtusenskiftet har Afrika opplevd en til tider eventyrlig økonomisk vekst. Mens kontinentet som helhet stadig har ligget over fem prosent vekst i året, har enkeltland strukket seg mot tosifrede veksttall. Mye av dette har vært knyttet til høye råvarepriser. En vedvarende høy oljepris og økt etterspørsel i Asia også etter andre mineraler sto for mye av veksten. Dessverre har mange land ikke klart å omsette disse inntektene i en mer differensiert økonomi, og med fallende priser, så stopper også veksten opp. Oljeland som Angola, Algerie og Nigeria kjenner spesielt på dette. Land med annen mineraleksport, som Zambia og Sør-Afrika er også rammet, særlig førstnevnte, som er helt avhengig av kobbereksport.

Hvordan det går med økonomien er jo ofte avhengig av hvordan politikere takler den. Det bringer oss videre til neste utfordring, politisk lederskap og maktskifter. I Sør-Afrika har den økonomiske misnøyen alt manifestert seg i misnøye med president Jacob Zuma. Spørsmålet er hvor lenge partiet hans ANC, ønsker å la det fortsette. I Sør-Afrika har presidenter måttet gå mellom valg før, i så fall er det duket for den gamle fagforeningsmannen og senere forretningsmannen Cyril Ramaphosa. I nabolandet Zimbabwe forbereder man nå president Robert Mugabes 92-årsdag i februar, offisielt har han ingen planer om å tre tilbake, uoffisielt er han ved ganske dårlig helse, og det er duket for maktkamp om han skulle gå bort. Diktatorklubben, som Mugabe må sies å være en del av, har heldigvis blitt mindre i løpet av de siste tiårene, men to har sittet på tronen lenger enn Mugabe, henholdsvis Jose Eduardo dos Santos i Angola, og Teodoro Obiang i Ekvatorial Guinea. Begge hardt rammet av lav oljepris. Disse to er ikke på valg i 2016, men det er kollegene i blant annet Benin, Niger, Kongo-Kinshasa, Uganda og Tsjad.

Den tredje utfordringen skaper sjelden de store overskriftene, men har sitt å si både for produktiviteten og den politiske utviklingen. Helsevesenet over store deler av kontinentet er sårbart, altfor mange dør fortsatt av sykdom som lett kan kureres. Og spesielt små barn. Smitte får lov å reise over store avstander. Dette hemmer vekst og kan føre til kriser. Akkurat hvor sårbart helsevesenet er ble tydelig under ebolaepidemien i Vest-Afrika i 2014–2015. De tre landene som ble hardest rammet hadde ikke et helsevesen på plass som var i stand til å ta seg av de syke, eller stoppe smitten fra å bre om seg. Mer enn to år etter det første tilfellet er ennå ikke epidemien over.

Som Midtøsten og Asia er Afrika også rammet av en rekke konflikter, noen av dem har gitt god grobunn for salafijihadistiske grupper, den fjerde utfordringen. Selv om de lenge har vært på defensiven i Somalia, gjennomfører fortsatt Al-Shabaab svært dødelige angrep både i Somalia og Kenya. I Nigeria, Kamerun og Tsjad fortsetter Boko Haram sin kampanje, senest sist uke da selvmordsbombere angrep en moské i Kamerun. I Mali finnes det flere grupper under paraplyen Al-Qa’ida i Maghreb (AQIM), angrepet mot et hotell i Burkina Faso i helgen viser at disse også kan slå til i andre land. Som i Syria ser man også i Sahel en gryende rivalisering mellom grupper som sverger troskap til henholdsvis Al-Qa’ida eller ISIL. Uansett er det mye som tyder på at disse gruppene vil spre død og frykt også i 2016.

Den femte utfordringen som vil prege 2016 er klimaforandringer. Det sørlige Afrika har de siste månedene opplevd ekstrem tørke, det samme har deler av Øst-Afrika. Tørken beskrives som et ekstremt utslag av værfenomenet el Nino, og har gjort at man flere steder har utsatt å så. Noe som igjen vil dytte matvareprisene oppover. Flere land vil måtte øke importen av mat, noe som igjen slår negativt ut på økonomien. Samtidig opplever man i flere storbyer langs kysten at hele bydeler er i ferd med å synke i havet, de tas av uvær og stormflo. Både tørke og flom fikk folk til å forlate hjemmene sine i 2015, antakelig vil flere gjøre dette i 2016.

Alle disse utfordringene, og eventuelt hvordan de løses vil også påvirke andre verdensdeler. Afrika har for øyeblikket femten av verdens rundt seksti millioner flyktninger, og hva som skjer der, vil ha noe å si for neste års tilstrømming også til Europa. Som årsskiftet er en måte å skape orden i tiden på, er ofte vår oppdeling i regioner og kontinent også det. Blant 54 land er det selvsagt noen det vil gå bra med i 2016, og noen det vil gå forferdelig ille med. Men det som er sikkert er at det kan bli bratt for noen hver. Også for oss nord for Middelhavet.

Mer fra: Kultur