Kultur

Arbeidsgivere uten ambisjoner for helsenorge

Det er bekymringsfullt at ledere i arbeidsgiverorganisasjonene ikke ser behov for høy kompetanse i kommunehelsetjenesten. Slike holdninger bidrar ikke til økt kvalitet på helsetjenesten.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Administrerende direktør i Spekter går nok en gang ut med skyts mot høyere utdanning. Denne gangen sammen med ledende personer i arbeidsgiverorganisasjonene Virke, NHO og KS. De hevder at det ikke er behov for sykepleiere med mastergrad i kommunehelsetjenesten. At ledelsen av disse organisasjoner ikke forstår betydningen av kompetanse for utviklingen og kvaliteten på helsetjenestene er svært bekymringsfylt.

Brukere av helsevesenet forventer å få kunnskapsbaserte helsetjenester. Det betyr at pasienter får undersøkelser og behandling som bygger på funn fra forskning. Etter en bachelorgrad i sykepleie får kandidatene en generell kompetanse i sykepleie, noe som gjør at de kan jobbe med ulike pasientgrupper innen svært ulike deler av helsevesenet. Forskning fører til at vi vet stadig mer om hvordan vi kan gi spesialisert behandling med bedre resultat for pasientene. Hvis pasientene skal nyte godt at denne kunnskapen må vi ha helsearbeidere som er oppdatert på forskningsresultater og ha arbeidsforhold som gjør det mulig å utøve god praksis.

I mastergradsutdanninger lærer studentene å finne, lese og vurdere ny forskning som er relevant for deres pasienter. Mange sykepleiere tar en mastergrad etter flere år i praksis, og har derfor gode forutsetninger for å koble ny kunnskap med å forbedre praksis på sin arbeidsplass. Med de utfordringene helsevesenet står overfor i årene som kommer, er det åpenbart behov for mer faglig nytenkning og innovasjon. Kompetansen er også nødvendig for å kvalitetssikre dagens praksis. Det får vi stadig bekreftelse på gjennom avisoppslag om uverdig behandling. Vi trenger høyt kompetente sykepleiere i kommunehelsetjenesten som blant annet kan gjøre en systematisk undersøkelse av pasientens fysiske tilstand, iverksette behandlingstiltak i samarbeid med fastlege og som har kompetanse innen etikk og taler pasients sak når det trengs.

Flere internasjonale studier viser sammenheng mellom høyere utdanningsnivå hos sykepleiere i sykehus og bedre pasientresultater. Det samme gjelder høyere kompetanse i kommunehelsetjenesten. Mens misnøye med elevers læring og undervisning i lavere utdanning har blitt møtt med krav til bedre kompetanse blant lærerne, har dette kravet vært nærmest fraværende i kommunehelsetjenesten. Forståelsen av sammenheng mellom god kvalitet på eldreomsorgen og høy faglig kompetanse er nesten fraværende. Etter samhandlingsreformen er oppfølging og behandling av pasienter flyttet fra spesialister i sykehus til kommunehelsetjenesten. Skal reformen bli vellykket må også kompetansen løftes i kommunene. Ellers blir reformen som å be håndverkere om å bygge et hus uten at noen har kunnskap til å lese og tolke arkitektens instrukser.

På ett punkt må jeg gi Bratten rett. Mastergradsutdanningene bør bli bedre forankret i arbeidslivets behov. Men, helseinstitusjonene har heller ikke kommet med klare bestillinger på hvilke kvalifikasjoner fremtidens helsepersonell trenger. Kan dette ha noe med manglende fagkompetanse hos ledere, om kvalifikasjonsrammeverket og om beskrivelse av læringsutbytte? Dette er målbegreper som utdanningsinstitusjonene jobber etter.

Mastergrader bygget opp rundt den internasjonalt anerkjente Nurse Practitioner-utdanningen er et godt eksempel på en målrettet utdanning som gir sykepleiere en reell klinisk spesialisering. I denne utdanningen har studentene om lag 400 timer veiledet praksis i reelle pasientsituasjoner. Lærerne er med og veileder studentene blant annet i systematiske undersøkelser av pasientene. I den teoretiske delen av studiet lærer studentene hvorfor undersøkelser bør gjøres på denne måten, hvordan de kan vurderepasientens helsetilstand og sette i gang med tidlig intervensjon.

Den avansert geriatriske sykepleierutdanningen ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo er en av flere utdanninger som svarer på kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten, et behov som vil melde seg sterkere i årene som kommer. I dette studiet blir læring av kliniske ferdigheter prioritert og studentene tilegner seg kompetanse som gjør at de kan ta større og mer selvstendig ansvar for pasienter. Slike sykepleiere er godt rustet til å møte samfunnets forventninger og morgendagens kompetansebehov. Slik jeg leser Regjeringens pressemelding 25.06.2014 om strategien "HelseOmsorg21", er det denne kompetansen som etterlyses hos fremtidig helsepersonell. I lys av regjeringens uttalelser er utspillet fra lederne av arbeidsgiverorganisasjonene i det offentlig norske helsevesenet enda mindre forståelig.

Mer fra: Kultur