Gjennom arbeidsdagen fanges du opp av kameraer til og fra kantina, fellesområder og WC, tastetrykkene dine registreres i en logg, opp- og nedlasting av data loggføres og all e-posten du sender og mottar er selvfølgelig på en server som er tilgjengelig for Administrator. Alle nettsøk du gjør og alle nettsider du har vært på lagres, filene du aksesserer fra skyen registreres i en aktivitetslogg, alle personer du har samarbeidet med blir lagret, de telefonnumrene du har ringet lagres… og det kan være mer. Kanskje har du en bedriftshelsetjeneste som lagrer informasjon om deg i skyen, eller det kan være tilfeldig ransaking og kroppsvisitering på enkelte arbeidsplasser eller såkalte «hemmelige kunder».
Digitalisering av nasjonen
Digitaliseringen gir nye og fantastiske muligheter. Fordelene er mange. Oppgaver kan forenkles og effektiviseres ved hjelp av digitale prosesser og store gevinster kan høstes. Ikke minst kan offentlig saksbehandling effektiviseres betydelig. Både private og statlige bedrifter kan kutte store kostnader ved å ta i bruk nye digitale muligheter. Fordelene for samfunnet er åpenbare og regjeringen har for første gang utnevnt en digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, for å lede arbeidet.
Nikolai Astrup er ansvarlig for å digitalisere Norge. Digitaliseringen vil nok skje uansett, men ved å opprette en egen ministerpost signaliserer regjerningen at dette er et område som er viktig for Norge. Det er vi i fagbevegelsen enig i. Men, – vi er minst like opptatt av sikkerhetsaspektet ved digitaliseringen. Et lovverk som ivaretar både datasikkerheten og personvernet, og som evner å favne om fremtidige problemstillinger, er avgjørende for om Astrup kan si at han lykkes i jobben.
Overvåking på arbeidsplassen normaliseres, sakte, men sikkert. En snikende innføring av digitalisert overvåkning foregår på snart alle arbeidsplasser i Norge.
Det du ikke vet har du vondt av!
Mange arbeidsgivere kjenner ennå ikke rekkevidden av hva teknologien muliggjør. Samtidig vet vi at kunstig intelligens, AI, tas i bruk stadig mer. Sammenstilling av data vil bli mer vanlig. Her kommer det store endringer og med enorme muligheter. Etterhvert som tingene vi omgir oss med blir koblet opp mot nettet (tingenes internett) blir mulighetene for å kombinere datakilder og analysere disse enorme. Arbeidsgivere vil etter hvert ha muligheter til å overvåke de ansatte ved å kombinere data fra alt fra nøkkelkort og kaffemaskiner til mobiler og overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjenning. Dessuten er vi ikke lenger på jobben bare fra åtte til fire. Vi jobber hjemmefra, på hytta, på ferie, vi er i grunn på jobben hele døgnet…. datalagring av alt vi gjør skjer døgnet rundt.
Under påskudd av effektivisering og produktivitet vil mange arbeidsgivere argumentere godt for behovet for å logge og kontrollere arbeidstakere. Ulike typer datakilder som logger GPS-data, mobilregninger og interaksjon mellom ansatte sammenstilles og visualiseres i grafer og tabeller til stor «nytte» for arbeidsgivere.
Hva blir egentlig registrert? Hvordan blir dette brukt nå og i fremtiden? Vil en arbeidstaker hindres i avansement basert på opplysninger som for arbeidstaker er ukjent? Blir informasjon tatt ut av sammenheng og brukt mot deg i en arbeidstvist eller en arbeidsrettssak? Hvordan kan arbeidstaker imøtegå ukjent informasjon? Som arbeidstaker er vi beskyttet av arbeidsmiljølovens Kapittel 9 - Kontrolltiltak i virksomheten, men hva når loven ikke er tilstrekkelig i møtet med en galopperende teknologi?
I følge arbeidsmiljøloven skal et kontrolltiltak være gjort kjent, være saklig begrunnet og midlertidig. Når det ikke lenger er behov skal kontrolltiltaket avsluttes. Når er det ikke lenger et behov? Arbeidsgivere vil kanskje ikke ha samme oppfatning som tillitsvalgte eller arbeidstakere om når tiltaket skal opphøre. Dersom arbeidsgivere innfører kontroll, informasjonsanalyser eller kameraovervåking uten at tillitsvalgte eller arbeidstakere er informert, – hva da? Som arbeidstaker eller tillitsvalgt kan du ikke ha en mening om noe du ikke vet noe om. Arbeidstilsynet har publisert veilederen Veileder om kontroll og overvåking i arbeidslivet som dekker mange områder. Rekk opp hånda alle som har lest den! Du hadde ikke det, nei?
Digital beskyttelseskompetanse må bli allmennkunnskap
Digital kompetanse må bli en del av allmennkunnskapen, men digital beskyttelseskompetanse har hittil kommet langt bak i køen. Digital beskyttelse burde være første punkt på dagsorden for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Digitaliseringen vil bidra til mange nye jobber. Antall arbeidsplasser som skal sikre at teknologien ikke misbrukes vil måtte øke, om ikke mangedobles. Nye arbeidsplasser innen IT-bransjen vil vi i fagforeningen juble for.
Med økende muligheter for innsamling, sammenstilling og analyse av data er det klart at fristelsen for å bruke AI-data til mer enn man burde er tilstede. Dersom arbeidsgivere ikke får økt kompetanse om hva som konstituerer ulovlig bruk av AI-data i samme takt som innføring av nettopp disse funksjonene, står vi på trappene til et stort personvernproblem for norske arbeidstakere.
På en arbeidsplass der man ikke vet om man overvåkes vil det over tid ha en viss nedkjølingseffekt av ytringsfriheten. Datatilsynet har i sitthøringssvar til ny e-tjenestelov viet nedkjølingseffekten oppmerksomhet. Skal man fortsatt tørre å ytre meninger på arbeidsplassen? Kan ytringene dine bli brukt mot deg senere?
AI-data er som innlagt vann uten stoppekran
Statsministeren lovte i mai i fjor at farten på digitaliseringen skalopp. Like viktig som å få opp farten er det at vår nye digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, ikke ofrer personvernet på veien. Erna Solberg poengterte at det vil være behov for opplæring om hvordan den digitaliserte offentlige sektor skal fungere. Det er viktig å sette søkelys på hva som ikke er greit å gjøre til tross for at teknologien gjør det mulig. At teknologien gjør noe mulig er ikke et argument for å gjøre det lovlig. I mange tilfeller er det kanskje ikke engang tilrådelig at det blir lovlig.
Datakilder hver for seg kvalifiserer kanskje ikke som overvåking, men arbeidsgivere kan i stadig større grad sammenstille, kombinere og analysere informasjonen og dermed kartlegge en arbeidstakers mønster og oppførsel så og si døgnet rundt. Dette er ikke lenger forbeholdt e-tjenestens mystiske verden. AI-data er på arbeidsplassen, integrert i alt vi gjør, hjemme, på ferie, hos venner, …. – AI er like vanlig som innlagt vann, men har vi passet på at det er installert skikkelige stoppekraner der det trengs? Med dette ønskes vår nye digitaliseringsminister lykke til med oppgavene.