Arbeiderpartiets svik mot fagrørsla

Fagrørsla har sagt nei, flertallet av Aps ordførere har sagt nei og folket har sagt nei. Ledelsen i Arbeiderpartiet har derimot sagt ja og tatt side med NHO, Høyre og Venstre. Einar Gerhardsen, mannen som forente by og land i et felles politisk prosjekt, vrir seg i grava når AP-pampene viser sitt sanne ansikt.

En tilslutning til ACER vil kunne få store konsekvenser for norsk kraftindustri. Vi viste allerede på begynnelsen av 1900-tallet at god kraftpolitikk tilsa at produksjon og forbruk burde ligge så nære hverandre som mulig. Derfor bygga vi industrien opp ved siden av fossefallene. Det har tydeligvis høyresida og Arbeiderpartiet glemt. Et ja til ACER er dårlig distriktspolitikk, dårlig miljøpolitikk og dårlig for arbeidsfolk.

 

Selv om ACER slik det foreligger i dag kanskje ikke virker så skremmende for AP, vet vi at godt at tingens tilstand kan endres. Da EØS-avtalen ble signert i 1992 ble vi lovet at den ikke skulle gripe inn i arbeidslivet. Det vet vi i dag at var tomme ord fra ja-siden. Når en mektig minoritet i Arbeiderpartiet nå velger å overlate norsk kraftpolitikk til byråkrater i EU-systemet gir de fra seg reguleringsansvaret for arvesølvet vårt. Da kan man spørre seg hva vi som nasjon får tilbake? Svaret på det er veldig enkelt; vi knyttes tettere til det markedsliberalistiske prosjektet EU.

 

Å tro at EUs frie flyt skal være bra for klima eller folk flest er som å tro på julenissen. Det er litt spennende når vi er barn, men litt for naivt når vi blir eldre. Tydeligvis er troen på julenissen stor både hos Arbeiderpartiledelsen og i regjeringskvartalet. Heldigvis er den norske befolkninga litt mer opplyst. Vi vet at krafta brukes best til å produsere verdens reineste aluminium, vi vet at ACER pålegger oss en usikker framtid og vi vet å sette foten ned. Nå har Ja-sida behov for en god gammaldags ”reality check”.

 

Rød Ungdom har siden starten sagt tydelig nei til ACER. Vi har lytta til folk flest, til jurister fra hele landet og til fagrørsla. Ja-sida har derimot lytta til Brussel. Vi kommer ikke til å gi oss i kampen mot ACER, ei heller i kampen for norsk sjølråderett. For det som nå har skjedd på Stortinget er at Arbeiderpartiet og regjeringa er villige til å overgi vår suverenitet og velge å se bort fra Grunnloven. Dette kan vi ikke stå på sidelinja og være tilskuere til.