Arbeidende kapital

Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen.

Hannah Gitmark i Agenda skriver i Dagsavisen (30.juni) en kommentar om formuesskatt og arbeidende kapital. Hun mener at skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er kunstig, og hun skriver at 3.900 personer med formue vil bli nullskatteytere, dersom formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Skattereformen i 2016 la til grunn et prinsipp om arbeidende kapital, det vil si kapital som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norsk privat næringsliv ved å si at noe kapital er viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. Skillet mellom arbeidende kapital og annen formue er dermed definert i reformen, og de fire borgerlige partiene har, basert på dette prinsippet, lovet å fjerne formueskatten på arbeidende kapital for å øke verdiskapingen i privat næringsliv. Dette er en løsning særlig KrF har arbeidet for lenge.

Når det gjelder nullskatteytere tar Gitmark feil. En person som har næringsformue, vil betale skatt når det tas ut lønn eller utbytte, og selskapene personen er eier i, betaler selskapsskatt når bedriften går med overskudd. Han eller hun vil også betale formuesskatt på den ikke-arbeidende delen av formuen. At enkeltpersoner med næringsformue i noen år ikke betaler personskatt, handler om tap i virksomheten og/eller om at man ikke har tatt ut utbytte eller lønn det året. Over tid er det ikke mulig å være nullskatteyter.

Den siste oversikten fra Finansdepartementet viser at provenyet fra formuesskatten totalt sett er redusert med 1,7 milliarder kroner fra 2013 til 2017, justert for inflasjon. Utbytteskatten har økt fra null i 2005 til over 17 milliarder kroner i 2017. Det betyr at det reelt sett ikke har vært skatteletter for dem som investerer i og dermed eier bedrifter.

Formuesskatt på arbeidende kapital står for rett under én prosent av all omfordeling i Norge. De resterende skattene står for 19 prosent av omfordelingen, mens offentlige velferdstjenester står for 80 prosent. En fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital er langt viktigere for verdiskapingen enn for omfordelingen.