I vinter ble Erna Solberg satt i søkelys for sin oppfordring til nordmenn – fød flere barn. Det var Ernas løsning for å berge velferdsstaten. Kun måneder før hadde hun truet med 43 timers arbeidsuke og etter fjorårets NHO konferanse var det snakk om å øke pensjonsalderen. Dette var regjeringas svar for å dekke 25 milliarder i skattekutt til de rikeste.
Det er ikke regjeringas oppskrift vi trenger. Selv med en fødselsrate på under 2.1 har befolkningen i Norge økt siden den gang Kåre Willoch advarte mot det samme som Solberg advarer mot i dag. Jeg tror alle partier er enige om at det må mer penger inn i statskassa, men virkemidlene for å skaffe den kapitalen er ulik. Å gi skattekutt tilsvarende 25 milliarder kroner til de rikeste samtidig som vanlige folk får beskjed om at de kanskje må jobbe mer hver uke, jobbe lengre før de kan pensjoneres eller skaffe seg flere unger. Det var en tid der unger ble ansett som en ressurs og en nødvendighet for at gårdvirksomhet og næringsliv kunne fortsette. Heldigvis er det ikke slik i dag.
Norge eller verden for så vidt trenger ikke flere barn, men flere skattebetalere og arbeidere. Arbeiderne er selve musklene bak landet vårt og vi trenger de i større grad enn milliardærer som kan sette litt ekstra inn på kontoen i Sveits når Erna, Siv og co kommer med en gavepakke i statsbudsjettet.
Under Gerhardsens tid var det å betale skatt en ære og ikke en byrde da skatten gikk til fellesskapsprosjektet. Folk, uansett om de kjørte trikk, tog eller traktor, fikk jobb og velferdsstaten ble født. Sosialdemokratiets viktigste prosjekt er å sikre et trygt og anstendig arbeidsliv, der alle kan finne sin oppgave i fellesskapet. Det er viktig at kvinner og menn skal slippe å ta deltidsstillinger for å få hverdagen til å gå rundt. Vi trenger trygge, faste stillinger, og det skaper vi ved å tilrettelegge for det, ikke ved å føde flere barn.
Om vi skal skape en bedre velferd for alle trenger vi arbeiderne og deres muskler. Det samme gjelder alt fra det grønne skifte til flere lærere til omsorgen de eldre mottar. Vi må ha vilje til å skape arbeid til alle. Landet vårt er et spleise lag bygget på et skape/dele prinsipp.
Fellesskapet er det viktigste vi har. Den dugnadsånden dyrket i fellesskapet har gitt oss velferdsstaten, den norske modellen og bidrar stadig til et bedre arbeidsliv. Den dagen vi tror at de utenfor arbeidslivet og på bunn av samfunnet har seg selv å tape, da har vi mislyktes som nasjon. Frihet er ikke noe en har blitt gitt, men som har blitt kjempet frem av folk i kjeledress i lag med visjonærer som Gerhardsen, Brundtland og Stoltenberg.
Alt handler om viljestyrken til å jobbe for Ola Nordmann og ikke Ola Thon.
Arbeid til alle er og forblir jobb nummer en.