Nyheter

APPLAUS FOR UNGDOMMEN!

De skulker skolen og krever politisk handling, noe vi voksne, helt riktig, skulle gjort for lenge siden. Selv har jeg med stigende uro observert hvordan verdens klima forverres. Dagens politiske systemer er udugelige med tanke på å forhindre krise, tvert om sørger fravær av virksomme vedtak for at utslippene øker, selv om alle vet hva det betyr. Da gjenstår bare grasrotaksjon i demokratiets navn.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Vi har veldig kort tid på oss», påpeker Greta Tunberg, den svenske 16-åringen som slo seg ned foran Riksdagen og satte fokus på klimaet. FNs siste rapport gir oss 12 år, en knapp frist i vår markedsstyrte verden som setter profitt framfor alt. At ungdom reiser seg i land etter land, forlater skolebenken og skulker for framtida, er over måte gledelig. 70 tusen i Europas gater fredag 16. feb. Modige, unge talskvinner med vett og forstand tar ordet. «Dere sier at dere elsker barna deres over alt», sa Greta i Davos, «samtidig som dere stjeler framtida vår.»

FNs klimapanel råder oss til å la alle fossile reserver ligge, mens ranet fortsetter i hundre. Regjeringa gir full gass og pakker risikofylte investeringer inn i trygge ord om nødvendighet og gjør ikke vi det, så vil noen andre. Johan Sverdrup-feltet forventes eksempelvis å bidra til nasjonal velstand 50 år framover. Hvis ikke klimaendringene blir så ille at vi må legge lokk på produksjonen. Ellers arbeider mange land med å fase ut forurensende kraft, hvilket også vil bety i synkende oljesalg.

«Greenpeace» og «Natur og ungdom» forsøkte å forhindre oljeutvinning i Barentshavet. Det første norske klimasøksmålet mot staten resulterte i tap, noe som vitner om en sterk og uovervinnelig stat som ernærer seg av norsk skattepenger. Selv norsk rettsvesen motarbeider dermed ei levelig framtid. I Nederland vant miljø- og naturvernene fram. I USA krever barn og unge rettergang. Grunnlag: Det å forvalte naturen er en statlig, grunnleggende, men misligholdt oppgave. Pr i dag eksisterer 1000 klimasøksmål, en trend som forventes å ta av. Norske miljøsynder kan koste oss dyrt.

I flere år har jeg etterlyst samling i bånn, at alle som arbeider for fred, natur- og miljøvern går sammen. Dere unge skal vite at mange fra min generasjon er klar over ståa og gjerne vil samarbeide. Første bud er å ta alle reelle forhold inn i klimaregnskapet. I tillegg til utslipp fra internasjonal luft- og skipsfart utelates dessuten de store ødeleggelsene fra militære aktiviteter, som store NATO-øvelser. Aberet er at tallene, som ligger til grunn for felles klimatiltak, må stemme skal vi klare å nå mål som i seg selv synes nærmest umulige. Regjering og storting innvilger enorme summer til «forsvar» og «avskrekking» i tillegg til forkastelig «oljevinning.» En global klimakrise angår alle og burde styrket samarbeidet for fortsatt liv. Istedet vender vi våpen mot hverandre.

Er vi mange, kan vi få til mye. Greta og jeg og en hærskare unge er enige i den saken. Tenk om vi kunne blitt mange nok og sammen stilt oss bak klare krav. Vi behøver alternative løsninger og må være villige til store endringer. Den 15. mars er valgt som internasjonal skulkedag, «Natur og ungdom» har satt av 22. mars, og 4. april er det markering mot NATO foran Stortinget. Alliansen fyller 70 og bør gå av med pensjon.

Mer fra: Nyheter