I 2004 innførte daværende Bondevik II regjeringen tjenestenummer for polititjenestemenn og kvinner. Lovteksten i politiloven § 20 ble endret til følgende «tjenestemannen plikter, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater, å oppgi navn eller tjenestenummer…». I 2004 uttalte statssekretær, Jørn Holme, i JD (justisdepartementet), blant annet at innføringen av tjenestenummer hadde med sikkerheten til tjenestemennene å gjøre og viste blant annet til at man var tilbakeholdne med navn på uniformen fordi man visste at det kunne føre til trusler mot dem privat og familiene deres. Daværende leder av politiets fellesforbund (PF), Arne Johannesen, uttalte at innføringen var i tråd med forbundets synspunkter.
I norske fengsler sitter de som faktisk Holme advarte mot (de som kan være i stand til å true polititjenestemennene privat og familiene deres), men likevel så er det ingen som har tatt seg bryet med å tenke på at de personene i aller høyeste grad er i stand til å true fengselsansatte og deres familier. De som faktisk håndterer dem over lengre tid etter at politiet har arrestert dem. Trusler av ulik grad forekommer omtrent daglige i norske fengsler. Denne økningen i antall vold- og trussel hendelser må tas på alvor, og før det faktisk er for sent.
Den siste tiden har flere ansatte i norske fengsler opplevd at innsatte har bedt om innsynsbegjæring i etterkant av hendelser, og fått utlevert kopier av hendelsesrapporter og andre dokumenter. I mange tilfeller uten at de involverte tjenestemennenes navn på noen måte blir sensurert, ei heller får tjenestemennene beskjed om at innsatte har fått innsyn. Et konkret eksempel fra hverdagen: en innsatt ble bedt om å flytte fra en avdeling til en annen. Innsatte nektet, fikk ordre fra vaktlederne og etterkom etter hvert ordren. Inne på den nye avdelingen gikk innsatte til angrep på de tjenestemennene som overførte han til den nye avdelingen/cellen og ble etter hvert pasifisert og overført til en sikkerhetscelle. Par dager senere ble innsatte hentet ut fra sikkerhetscellen, og gjeninnsatt på samme avdeling. Flere av de involverte tjenestemennene opplevde at innsatte var indirekte truende, både i atferd og fremtoning. Kort tid etter ble innsatte overført til en annen anstalt. Flere måneder etter tok innsatte kontakt med flere tjenestemenn gjennom sosiale medier og prøvde til og med å bli medlem i en lukket gruppe på sosiale medier – selvfølgelig under fiktivt navn. Etter mye men og om fremkom det at innsatte ba om innsynsbegjæring etter den nevnte hendelsen, og fikk utlevert hendelsesrapportene i sin helhet. I etterkant av denne konkrete hendelsen har vi forsøkt å ta dette med innføringen av tjenestenummer tjenestevei, men innføringen har etter hva vi har forstått ikke fått gehør hos vårt eget direktorat, i et brev datert 23.05.2016 skriver KDI at de har merket seg innspillet, og at det ikke er aktuelt å innføre tjenestenummer i etaten. De viser også til at de ikke kan se at det er hjemmel til å benytte seg av tjenestenummer. Tatt dette i betraktning så er det rart å høre at direktøren «ser alvorlig på» på økningen i vold- og trusselhendelser, men ikke er i stand til å si noe om hvordan man skal møte denne utfordringen.
I et rundskriv av 10.08.2015 fra KDI fremkommer det at rundskrivet regulerer tillatelse av OC-spray, «pepperspray», i kriminalomsorgen. I punkt 2 i rundskrivet står det følgende «KDI legger likevel til grunn av all bruk av pepperspray og tilgang til denne (oppbevaring mv) skal følge den samme normen som for CS-gass». Scenario: en ansatt er alene blant flere innsatte (noe som forekommer daglig), en innsatt går til angrep. Ansatte utløser overfallsalarmen og innen kort tid ankommer de første kollegaene situasjonen. Ettersom de ikke har noen annet enn pasifiseringsøvelsene de lærte på KRUS (kriminalomsorgens utdanningssenter), så oppstår det en slåsskamp som etter hvert går over til å bli en brytekamp, som selvfølgelig betjentene etter hvert får kontroll på. Det viser seg at både de ansatte og innsatte er skadet. Hvis man spoler tilbake i dette scenarioet, så forstår man at hvis man hadde hatt lettere tilgang til pepperspray så kunne man ha avverget situasjonen, enten i det innsatte gikk til angrep på den første tjenestemannen, eller i det de første kollegaene kom til unnsetning. Fengselsansatte som til daglig går på gulvet anser behovet for innføring av pepperspray som nødvendig – og statistikken taler til favør for at peppersprayen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå innføres som en del av den daglige utrustningen. Årlig forekommer det alvorlige hendelse i norske fengsler hvor det er flaksen som redder tjenestemenn, det kan være alt fra at andre innsatte går imellom når andre innsatte går til angrep på tjenestemenn, eller at innsatte ikke treffer tjenestemenn med kokende vann. Hva har vi til å beskytte oss mot det stadig økende antallet hendelser i form av statisk sikkerhet – samband og alarm; er det tilstrekkelig? Det er ingen grunn til at ansatte i kriminalomsorgen ikke kan benytte seg av pepperspray på lik linje med sine kolleger ved internatet på Trandum eller arresten.
Kjære justisminister; vi vet at dere er mest opptatt av antall soningsplasser og hard soning. Det virker for oss som om dere egentlig er likegyldige til hva som faktisk skjer bak de høye murene. Vi ber om at du tenker på de ansatte – de som faktisk skal håndheve lov og orden i fengslene. Vold og trussel statistikken går feil vei, og fengselsansatte står faktisk ganske ubeskyttet midt oppi dette. Dette er nye tider, det tilhører fortiden at fengselsansatte tok av seg slipset og brettet opp armene for å slåss med innsatte. Politikken dere fører har tatt bort den viktigste trygghetsfaktoren i norsk kriminalomsorg, nemlig den dynamiske sikkerheten. Dette går utover både arbeidet som skal gjøres, og tryggheten til de ansatte. På kort sikt taper de innsatte og ansatte, men på lang sikt så taper samfunnet. Det kan sies mye om det og konsekvensene av svekket dynamisk sikkerhet skal adresseres en annen gang. Som nevnt så er det forsøkt å ta bekymringene og forslagene tjenestevei, og man har til og med orientert politisk ledelse om situasjonen i et møte tidligere i år. Til tross for det så tar dere ikke signalene og bekymringene fra fengsels-Norge på alvor. Er vi mindre verdt, vi som faktisk passer på de samme menneskene som samfunnet må vernes fra, enn de som pågriper dem?
Lytt til oss som går i dette til daglig; vi ber ikke om for mye (i denne omgang), men faktisk to enkle ting, innføring av tjenestenummer og pepperspray, som med enkle grep kan bidra til å gi oss en økt følelse av trygghet på jobb.