Som et ledd i gjenreisningsarbeidet etter valgnederlaget har Ap satt ned tre utvalg. Distriktsutvalget skal fornye partiets by-og-land-politikk. Et annet utvalg skal utforme en ny arbeidslivspolitikk. Det tredje utvalget – migrasjonsutvalget – skal foreslå en konkret og helhetlig innvandrings- og asylpolitikk for Norge. Alle de tre utvalgene kan være nyttig for partiet. Ap vant ikke fram på noen av disse områdene ved valget.
Valgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning viser at innvandring var den viktigste saken for velgerne. 35 prosent av velgerne mente at Frp hadde den beste politikken. Ap kom på andre plass med 15 prosent som mente at Ap hadde best innvandringspolitikk.
Stortingsrepresentant Masud Gharahkhani er Aps nye innvandringspolitiske talsperson og han leder partiets migrasjonsutvalg. Han ligger ikke på latsiden for å si det forsiktig. Ap fremmer i Stortinget 22 forslag. Forslagene er hver for seg ikke spesielt originale. Det er særlig stengslene religionen setter for en god integrering som Masud Gharahkhani vil til livs.
Vi er ikke mot forslag om å gjøre leirskole obligatorisk for alle elever eller forby kjønnsdelt svømmeundervisning. Men vi misliker den skarpe tonen Gharahkhani benytter og hans varsel om at Ap vil ha en strengere asylpolitikk. Han sier at Norge ikke bør ha en mer liberal politikk enn såkalte sammenlignbare land. Men det har ikke Norge i dag. Sylvi Listhaug skryter med rette av at Norge er blant de land i Europa med strengest asylpolitikk.
Masud Gharahkhani har dessverre kommet skjevt ut i radio og TV med sin innvandringspolitiske offensiv. Gharahkhani lyder som et ekko av Sylvi Listhaug. Ap kan ikke stramme til asylpolitikken i håp om at det vil gi partiet flere velgere ved neste valg. Det er i partiets beste tradisjon å stå for en human og rettferdig politikk som skiller seg fra det Frp står for. Poenget med et eget migrasjonsutvalg må være å finne en egen vei og ikke bare kopiere høyresidens forslag.