Ansiennitetsfella

LO går foran i kampen om at ansiennitet skal veie tyngst ved norske nedbemanninger. Nå har også Norsk Journalistlag (NJ) kastet seg på det samme sporet i NRK. Det er en undervurdering av egne medlemmers kompetanse og en potensiell felle

LOs juridiske avdeling vant akkurat sak mot entreprenøren Skanska i lagmannsretten fordi Skanska hadde lagt for liten vekt på ansiennitetsprinsippet, altså at siste ansatte skal først ut. Saken er anket til Høyesterett. Norsk Journalistlag (NJ) har stevnet NRK for Arbeidsretten fordi de mener NRK har lagt for liten vekt på ansiennitet ved nedbemanningen der. Kompetanse, anvendelighet og samarbeidsevner er av liten interesse for LO og NJ. Det er hvor lenge arbeidstaker har sittet i stolen som skal avgjøre hvem som skal beholde jobben.  Jeg mener de undervurderer egne medlemmers kompetanse og andre egenskaper og dytter dem inn i ansiennitetsfella: sitt stille og ikke bytt jobb, så er du trygg. I et arbeidsliv i endring er ikke dette nødvendigvis et godt råd.

Ansiennitetsprinsippet var nyttig ved de gamle fabrikksamlebåndene på 1800- og 1900-tallet, da arbeidstakerne manglet formell utdannelse, gjorde samme jobben, og lovgivningen ikke ga beskyttelse mot usaklige oppsigelser. Men den tiden er for lengst forbi: Nå beskytter arbeidsmiljøloven § 15-7 mot usaklige nedbemanninger.  Alder og ansiennitet vil alltid telle med og gi en viss beskyttelse mot oppsigelse, og slik bør det også være. Men kompetanse og anvendelighet er også viktig for å skape gode produkter og tjenester. Arbeidsgiver har bevisbyrden og må alltid kunne sannsynliggjøre at oppsigelsen er saklig. Hvis ikke, skal oppsigelsen settes til side. Her har vi et godt stillingsvern i Norge. Litt mer skjønnsmessige kriterier gjør bevisbyrden for arbeidsgiver tyngre, og sånn bør det også være. Det er derfor helt unødvendig å kjøre ansiennitetsprinsippet frem som en hovedregel ved nedbemanninger, slik LO og NJ gjør. De risikerer å skade både bedriftenes omstillingsevne og skaperkraft, selv om formålet nok bare er å skape ro i egne rekker.

Jeg tror LO og NJs enøyde kamp for ansiennitetsprinsippet som hovedregel ved nedbemanninger kan slå tilbake på dem: unge mennesker med utdannelse, høy studie- og boliggjeld, samt forsørgelsesbyrde, er de første som skal miste jobben etter LO og NJs oppskrift. De har kortest ansiennitet. De som bytter jobb, får nye kolleger og lærer nye ting er også de første som skal gå. Også de har kortest ansiennitet. Disse eksemplene viser at det er urettferdig og urimelig å legge så mye vekt på ansiennitet som LO og NJ gjør, selv om ansienniteten alltid skal telle med.  Min oppfordring til dem er å erkjenne at kompetanse og anvendelighet er likestilte kriterier med ansiennitet, og få dette inn i sine hovedavtaler. Deretter skal de, som nå, forfølge alle usaklige oppsigelser mot medlemmene. Det gjør de på en god og engasjert måte, som også medfører at medlemmene trygt kan la seg vurdere på mer enn bare hvilken dato de satte beina inn på jobben første gang.