Teltleiren i det tidligere Smart Club-bygget ved Råde

«Ankomstsenteret i det tidligere Smart Club-bygget i Råde ble i 2015 opprettet som en nødløsning.»

Min skepsis til ankomstsenteret i Råde handler om etikk og hva vi ønsker å stå for som nasjon, skriver lærer og frivillig ved Hvalsmoen transittmottak, Karine Risnes.

Hvor blir det av mediedekningen og politikerdebatten når asylsystemet vårt er i ferd med å endres dramatisk?  For noen uker siden sendte UDI ut varsel om nedleggelse av landets største transittmottak, Hvalsmoen, fra 1.oktober i år. Isolert sett høres det kanskje ikke så bemerkelsesverdig ut, men det er det! Hvalsmoen er et transittmottak, og om det legges ned står kun Refstad og Råde igjen. Tar man samtidig i betraktning at justisdepartementets tildelingsbrev til UDI for 2019 legger opp til en storsatsning på utvidelse av Råde, kan det virke som all ankomst- og transitt er på vei til dit. Da er det på sin plass med et betimelig spørsmål. Er regjeringen, justisdepartementet og UDI i ferd med å gjennomføre Sylvi Listhaugs planer fra 2017? Det krever i så fall en større offentlig debatt.

Ankomstsenteret i det tidligere Smart Club-bygget på Råde ble i 2015 opprettet som en nødløsning.  Innendørs telt ble satt opp for å skaffe folk tak over hodet. I etterkant har mottaket blitt opprettholdt som ankomstsenter med innkvartering i små og store innendørs telt i gigantbygget. De største teltene kan huse minst 40 personer i køyesenger, og den totale kapasiteten på mottaket er på rundt 1000.

Tidligere integrerings- og innvandringsminister Sylvi Listhaugs visjoner og planer for ankomstsenteret på Råde kom tydelig frem i media høsten 2017. Forslaget var å jobbe mot at alle asylsøkere skal bo i teltleiren i inntil tre uker. På denne tiden er det tanken at 80 % skal gå gjennom alt fra asylregistrering, tuberkuloseundersøkelse og asylintervju, og i tillegg få første vedtak i asylsaken sin. Dersom dette gjennomføres vil ankomstsenteret bli Norges største asylmottak som kombinerer funksjonene til dagens ankomst, transitt- og ordinære mottak. Prosessen som per i dag kan ta opp imot et år, skal om kort tid gjennomføres på tre uker.

Målet om å korte ned saksbehandlingstiden- og effektivisere mottakssystemet i Norge er det bred politisk enighet om. Det er også lite kontroversielt å hevde at samlokalisering av funksjoner og instanser involvert i asylprosessen er lurt for å få til dette. Mine betenkeligheter dreier seg ikke om dette, men om hvorvidt ankomstsenteret på Råde er best egnet.

For det første er det tidsaspektet, sett opp imot rettssikkerhetsprinsippet.  21 dager virker som en slags rammeplan for hvor lenge asylsøkere skal oppholde seg på Råde. Justisdepartementet og regjeringen støtter seg på UDI når de hevder at det er realistisk at 80 prosent av søkerne skal kunne få sitt førstegangsvedtak i løpet av disse dagene. Flere hevder imidlertid noe annet. Eksempelvis uttalte leder i Politiets Fellesforbund til aftenposten i 2017 at Råde er en dårlig løsning fordi det er urealistisk at 8 av 10 skal få avgjort asylsøknaden i løpet av tre uker. Han frykter hastverksarbeid og avgjørelser tatt på uriktig grunnlag på grunn av ren og skjær tidsnød. Slik jeg ser det ville man ved å samle alle instanser og prosesser i asylsystemet på Hvalsmoen, hatt en større fleksibilitet tidsmessig ettersom boforholdene er bedre. Det ville ikke være et stort problem om noen måtte bo på Hvalsmoen i noen måneder i påvente av et svar på sin søknad.

Nøkternhet blir av flere trukket frem som et viktig prinsipp i forhold til innkvartering av asylsøkere. Jeg vil påstå at det fortsatt er godt innenfor det nøkterne å bo på Hvalsmoen, men det er samtidig klart bedre enn ankomstsenteret på Råde. Mengden tilgjengelig bygningsmasse og områdets store areal gir både mulighet for skjerming av ulike grupper ved behov og mange rekreasjonsmuligheter utendørs. Beboere på Hvalsmoen trekker selv frem viktige fordeler ved Hvalsmoen sett i forhold til ankomstsenteret. De vektlegger store og fine uteområder, trær og natur å hvile øynene på i stedet for E6 og McDonalds, egne rom for familier med en dør som kan låses, doer lett tilgjengelig og nærheten til en by. Barnefamilier trekker spesielt frem uteområdene som viktige for barna. I den forbindelse kan det nevnes at daværende barneombud Anne Lindboe uttalte til Aftenposten i 2017 at hun var svært kritisk til at barn skulle bo midlertidig i tre uker i det nye gigantiske ankomstsenteret på Råde.

Et annet viktig poeng er at Hvalsmoen har vel så stor kapasitet som Råde og har en gunstig beliggenhet i forhold til Gardermoen og Oslo. Politiets fellesforbund uttalte til aftenposten i 2017 at Råde er for langt unna Gardermoen. Videre er det en klar styrke ved Hvalsmoen at både grunneier og Hvalsmoen AS har kommet med konkrete forslag til UDI om utvidelse og oppgradering av Hvalsmoen som mottakssenter. De var senest høsten 2018 i møte med UDI om dette. Samme høst ble UDI i Ringerikes blad sitert på at de ser på Hvalsmoen som godt egnet til mange mottaksformål. Hvorfor Hvalsmoen i mars 2019 plutselig er uegnet og skal legges ned, er vanskelig å forstå.

Min skepsis til ankomstsenteret på Råde handler om etikk og hva vi ønsker å stå for som nasjon. Mener virkelig det politiske flertallet at det beste alternativet er å innlosjere asylsøkere i teltleir mens de venter på svar på sine asylsøknader?  Dersom deler av tanken bak teltleiren på Råde er å avskrekke folk fra å reise til Norge, tror jeg man har undervurdert hva folk reiser fra. Burde ikke Norge kunne tilby nøkterne, men verdige boforhold mens asylsøknader behandles så effektivt og rettferdig som mulig?

Jeg håper og tror at det fortsatt er mulig å snu denne saken. Jeg mener at dette handler om mye mer enn nedleggelsen av Hvalsmoen. Det handler om et viktig veivalg i vår asylpolitikk. Jeg håper folk vil engasjere seg og være med å påvirke våre politikere til å innhente mer informasjon, ta en ny debatt og forhåpentligvis ombestemme seg i denne saken.