Som i de fleste politikkområder er økonomi det fremste verktøyet når konserter skal arrangeres i utlandet, konferanser skal arrangeres her til lands med internasjonale bransjeaktører, strategier skal utarbeides og kompetanse skal bygges.
Jeg vil derfor minne kulturministeren om at hennes regjering konsekvent har underregulert kulturfeltet og kulturlivet i de litt over fire årene de har sittet med makten. I siste budsjett fra de rødgrønne var kulturdelen av statsbudsjettet på nesten 1 %, i budsjettet som ble framlagt nå var andelen på 0,88%. I penger tilsvarer det over 1,5 milliarder kroner. Da blir det unektelig noe smått å trekke fram en bevilgning på 6 millioner til seks organisasjoner som noe kraftfullt.
Kulturministeren ønsker at norske kunstnere skal få flere internasjonale muligheter. Det er jeg hjertens enig i. Dette skal skje med strategisk, langsiktig satsing og en sterk hjemmesektor. Veldig fornuftig det også. Men det er på ingen måte nok.
Om denne regjeringen virkelig ønsker at Norge skal vises i utlandet, at norsk kunst og kultur skal utvikle sitt utenlandsmarked; hvorfor halveres da Utenriksdepartementets budsjettpost for kulturformål utenlands? Når kulturministeren kun gir penger til virkemiddelapparatet hjemme og kutter i midlene man kan reise ut av landet for blir det som om sykehuset skulle stenge midt i fødselen. Dersom kulturministeren skal oppnå det hun sier med ord at hun ønsker, bør hun sørge for at verktøyene holder hele veien til utlandet, ikke bare til en halv fødselsavdeling.