AMBISIØS KLIMAPOLITIKK

Alt på 50-tallet satt oljeindustrien på informasjon som viste at forbrenning av produktet ville øke CO2-innholdet i atmosfæren. I 1959 advarte fysikeren E. Teller lederne i fossilindustrien om økende global oppvarming og stigende havnivå. I 1965 leverte president L.B. Johnsens vitenskapelige rådgivere en rapport vedrørende bruken av kull og olje. «Denne rapporten vil utvilsomt... skape frykt og føre til krav om handling...Budskapet ... er at det fortsatt er tid til å redde verdens befolkning, men tiden er i ferd med å renne ut.»

I min ungdom var vi klar over at utslipp i luft og vann påførte naturen skade, men ble forespeilet at en katastrofe lå minst 100 år fram i tid. Ingen grunn til panikk, og plenty av plass for håp. I 1972 fikk Norge et eget Miljøverndepartement. Sårbar natur havnet i politiske hender. Hvor lenge har politikerne vært klar over det de store oljeselskapene har visst i over 50 år? Er de ofre for desinformasjon? Eller løpegutter for kyniske markedskrefter?



Boka «Merchants of doubts» utkom i 2010 og beskriver hvordan en håndfull forskere på bestilling fra dollarsterke storkonsern av skadelige produkter har fabrikkert tvil angående alt fra tobakkens til oljens uheldige virkninger. Det burde vært kriminelt å tilbakeholde informasjon, spre villedende propaganda samt motarbeide klimatiltak i og med at konsekvensene blir mer fatale år for år.



I dagens situasjon har vi virkelig hastverk. Jeg finner det høyst beklagelig at politikere og andre snakker nedlatende og arrogant om ungdomsopprøret og alle som ellers vil fase ned oljenæringen snarest: -Hva vet små skolepiker om klima? -Klimaforkjempere driver skremselspropaganda som får unger til å grine. -En varm sommer duger ikke som bevis. Utsagna vitner om kunnskapsløshet, og regjeringa skryter av fantastisk klimapolitikk samtidig som de hevder at vi må pumpe olje for å tilfredsstille verdens økende energibehov samt opprettholde norsk velstand. Skal et menneskeskapt behov for mer energi skal overstyre all fornuft?



Barn og unge har helt rett. Ambisiøs klimapolitikk ville vært å bannlyse all oljeleting. Underveis kan vi innføre sparetiltak og restriksjoner mens oljeproduksjonen fases ut og erstattes av ren energi og levelige løsninger. Slike tiltak vil være uhyre krevende, men mulige med tanke på at landet vårt brukte et helt statsbudsjett på å bygge Bergensbanen. Et skikkelig krafttak for en den gang fattig nasjon. «Vår tids storverk», sa kong Haakon i 1909. Er tida for store handlinger forbi?



Både innen olje- og krigsindustri finnes utmerket kompetanse. Globalt arbeider 10.000 med miljøsaker mens 300 millioner er sysselsatt med prosjekter som har til hensikt å utslette mennesker. Mye utmerket ekspertise i den militære sektor, som kan omdisponeres i likhet med enorme beløp og bidra til forsvar i ordets rette betydning. Norge forvalter en langt større rikdom enn på begynnelsen av 1900-tallet. Og når jeg ser hvor effektivt de blå har reformert det meste av riket, vet jeg at de har trening på nettopp dette med å snu opp ned på samfunnsforhold.



Aldri før har politikere lønnet flere pr-folk og rådgivere. Det, å satse for fullt på feil hester på vei mot et stup, tones ned og snakkes bort. Ville politikerne endret kurs hadde de blir stilt personlig ansvarlige for framtidige skader grunnet avledningsmanøvre og manglende handling? Ingen kan i etterkant si at de ikke visste, så mye er sikkert.