All makt til byråkratene

Regjeringens forslag til e-helselov fratar kommunene muligheter til å skape gode digitale løsninger.

Kronikken er signert Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, Aina Stenersen, leder av helse- og sosialutvalget i Oslo, Jarle Nilsen, ordfører i Karmøy, Ida Pinnerød, ordfører i Bodø, Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Sarpsborg, Lena Amalie Hamnes, varaordfører i Vågan, Jon Rolf Næss, ordfører i Bykle, Gaute Straume Epland, ordførar i Stord, Kjersti Kjenes, ordfører, og Anne Karin Langsavold, varaordfører i Meråker og Monica Myrvold Berg, ordfører i Drammen

En viktig årsak til at offentlige digitaliseringsprosjekter feiler, er at man velger én nasjonal løsning for alle, fremfor å utvikle et nasjonalt rammeverk som binder sammen alle de gode løsningene som skapes hver dag ute i den enkelte kommune.

Regjeringens forslag til e-helselov forsterker denne utviklingen: Loven gir all makt til et direktorat som ikke har tilstrekkelig tillit hos helseaktørene. Mange, både fra teknologimiljøet og i kommunene, sier de er bekymret for at loven vil hemme innovasjon og næringsutvikling i Norge.

De nasjonale løsningene som loven omtaler og som kommunene skal pålegges å ta i bruk, er fortsatt ikke ferdig utviklet. Skal Stortinget vedta at kommunene må ta i bruk løsninger som ikke er ferdig testet? Det er uklokt. Våre kommuner mener Stortinget må sende loven tilbake til regjeringen. Så kan de komme tilbake når de kan legge fram en plan for en nasjonal digital motorvei som sikrer at alle de ulike e-helseløsningene kan snakke sammen.

Regjeringen vil også pålegge kommunene å ta i bruk og betale for de nasjonale e-helseløsningene, men har ikke noe regnestykke som sier noe om størrelsen på regningen. Sånn kan vi ikke drive økonomistyring i kommunene, og sånn burde ikke staten styre heller. For som vi vet, felles nasjonale IKT-prosjekter har en tendens til å bli veldig dyre. Vi ber regjeringen foreta en bedre utredning av lovens økonomiske konsekvenser, og komme opp med en modell som kan gi kommunene rom for utprøving før betalingsplikten kommer.

Hittil er erfaringene at store og sentralstyrte anskaffelser ofte gir dårlige, dyre og lite fleksible løsninger for offentlig sektor. Sterk sentral styring hemmer innovasjon og utvikling av løsninger som passer for de ulike kommunene. Dessuten gir slike sentrale løsninger de store internasjonale aktørene store fordeler på bekostning av nasjonale miljøer.

Listen over dårlige eksempler er lang. Vi kan se til Danmarks Sunnhedsplattform, NHS i England sitt journal-prosjekt NPfIT, Moderniseringsprosjektet i Nav eller Forsvaret sitt Golf-prosjekt. Også Fleksus-systemet til Oslo kommune kan føyes til listen. Der lærte vi mye. Slike løsninger er i direkte motstrid til det som står regjeringens egen digitaliseringsstrategi: «Data skal i større grad deles og gjenbrukes i offentlig sektor, og åpne data skal publiseres for innovasjon og verdiskaping i næringslivet».

Alle digitale løsninger forutsetter at virksomhetene som skal ta det i bruk bygger digital kompetanse internt. For e-helse er kunnskap om digitale verktøy helt nødvendig kjernekompetanse. Under koronapandemien har kommuner tatt i bruk sin digitale kompetanse og skapt egne lokale løsninger for smittesporing, timebestilling og bemanning, fordi sentrale løsninger tok for lang tid å utvikle. Det tok ned belastningen på kommunenes helsearbeidere under koronapandemien.

Loven vil også sentralisere eierskapet til data. Vi mener at kommunene må få beholde eierskap og råderett over egne data, for bedre å forstå hva innbyggerne trenger og for å ivareta personvern og informasjonssikkerhet. Vi lykkes best med å finne fremtidens løsninger når de som hver dag har titalls tusen interaksjoner mellom innbyggere og det offentlige, har rom til å innovere og prøve ut ulike løsninger.

Den foreslåtte e-helseloven er svært inngripende i kommunenes selvråderett. Loven viser til en «konsensusorientert samstyringsmodell», som på ingen måte oppleves som en modell vi kan påvirke. Direktoratet for e-helse sikres gjennom loven enevelde på styring av IKT-utviklingen i helsesektoren. Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett er begge statsforetak hvor kommunene ikke er med på eiersiden.

En lov som gjør at maktbalansen mellom stat og kommune blir enda skjevere, fremmer ikke tilliten mellom aktørene. Slikt blir det ikke gode fellesløsninger av. Vi vil ha enkle og gode digitale løsninger som gjør helsetjenestene enklere og tryggere for folk og som gir ansatte en enklere jobbhverdag. Da må regjeringen spille på lag, ikke bygge opp byråkrati og legge store kostnader på kommunene.

Det er ingen skam å trykke på angreknappen, Bent Høie. Lovforslaget du har sendt til Stortinget overkjører kommunenes behov. Vi ber om at loven sendes tilbake til helseministeren, og så kan vi ta vi opp tråden igjen når loven tar innover seg kommunenes behov for å skape, eie og tilpasse sine egne e-helsetjenester, med nærhet til de oppgavene som skal løses.