Kronikken er skrevet i samarbeid med Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen og Liss Schanke, leder Internasjonal Kvinnelige for Fred og Frihet
I år er det 30 år siden den katastrofale Tsjernobyl-ulykken fant sted nord i dagens Ukraina. På formiddagen den 26. april eksploderte en av reaktorene ved atomkraftverket. Taket ble blåst av anlegget. Betydelige mengder radioaktivt materiale spredte seg over store områder i det nærliggende Europa. Spor av strålingen ble funnet i alle land på den nordlige halvkule. I Norge er det fremdeles flere områder som er under nøye oppsyn på grunn av den radioaktive forurensningen. Spørsmålet er om vi har lært noe siden den gang.
På tross av risikoen er det fremdeles mange, utdaterte atomkraftverk som er i drift rundt om i verden. Sikkerheten ved flere av disse kraftverkene er definitivt blitt bedre, men det vil alltid eksistere en fare for alvorlige ulykker, og atomavfallet vil være farlig i mange tusen år etter at driften ved kraftverkene avsluttes. Et deponi for brukt reaktorbrensel må på en trygg måte kunne isolere radioaktivitet i en periode på minst 100.000 år.
På samme måte som klimaendringene er også atomkraft generasjonsurettferdig. Det vil være de neste generasjonene som får kostnadene forbundet med nedbyggingen og håndteringen av det livsfarlige avfallet. Norske myndigheter jobber for en internasjonal avtale mot atomkraft, i tillegg til en avtale mot atomvåpen. De må også øke presset på russiske myndigheter for snarlig stenging av atomkraftverk som har gått ut på dato, slik som de gamle reaktorene ved atomkraftverkene på Kolahalvøya og ved St. Petersburg.
Stikk i strid med det man skulle tro, er flere reaktorer av Tsjernobyl-typen fremdeles i drift. Leningrad atomkraftverk har verdens eldste reaktorer av denne typen. Opprinnelig laget for våpen- og kraftproduksjon. Kraftverket ligger i atombyen Sosnovij Bor, ikke langt fra St. Petersburg. Til tross for at alle fire reaktorene har nådd sin opprinnelig designede levetid på 30 år, er de fortsatt i drift etter å ha fått fornyede driftstillatelser. Reaktor nummer 1, den eldste Tsjernobyl-type reaktoren, ble stoppet i mai 2012 på grunn av problemer med sprekker i grafitten. Etter halvannet år med reparasjoner ble reaktoren startet opp igjen i januar 2014.
Ikke langt unna dette kraftverket bygges nye Leningrad atomkraftverk (LNPP-2), og reaktoren er ventet å stå klar til testkjøring i 2017. Naturvernforbundets partner Green World er blitt kontaktet av varsleren Viktor Petrovitsj Alejnikov, som har deltatt i byggingen av det nye atomkraftverket. Alejnikov dokumenterer en rekke brudd på tekniske krav og sikkerhetsrutiner ved byggingen av reaktoren. Det er nå gjennomført en intern granskning og ingen feil er rapportert. For at vi skal kunne ha tillit til resultatene fra granskningsrapporten bør den offentliggjøres, og en uavhengig granskning bør gjennomføres.
Vi er svært bekymret for effekten de påståtte bruddene kan ha på reaktorens sikkerhet. En atomulykke i Sosnovij Bor kan utgjøre fare ikke bare for Finskebukta og forurense Østersjøen og dens omkringliggende områder, men også ramme Norge. Dersom byggingen fortsetter uten at de påståtte bruddene blir fulgt opp, vil det bli både vanskeligere og dyrere å ordne opp senere. Norske myndigheter er derfor i sin fulle rett til å kreve en uavhengig granskning av de fremsatte påstandene, for å sikre at ikke viktige tekniske krav og sikkerhetsregler er brutt.
Tiden er også overmoden for å finne en løsning for å lagre det norske atomavfallet. Norge har totalt ca 16 tonn brukt atombrensel som lagres midlertidig ved atomanleggene i Halden og på Kjeller utenfor Lillestrøm. Nylig ble det oppdaget fukt i avfallsbeholderne med høyaktivt atomavfall på Kjeller, noe som kan gjøre avfallet brannfarlig. Fukten har ført til at avfallsbeholderne har begynt å ruste, og det er mulig at radioaktivt avfall har lekket ut til omgivelsene og forurenset grunnvannet. Denne prekære situasjonen for avfallet krever handling nå. Norske myndigheter må ta ansvar for eget atomavfall og bygge et nytt norsk mellomlager for brukt atombrensel.
I Norge har vi også en av de eldste atomreaktorene i verden, nemlig i Halden, og det er på høy tid at denne legges ned. Denne forskningsreaktoren utvikler bedre brensel til atomreaktorer, og bidrar til en driftseffektivisering som gir atomkraftverk rundt om i verden forlenget levetid. Forskningen ved Halden bidrar til å forlenge atomalderen, og bidrar dermed til en mindre sikker fremtid for oss og de som kommer etter oss. Vi ønsker at den store faglige kompetansen i Halden heller må brukes til å bygge ned atomanlegg på en sikker måte.