Debatt

Aldri mer Hiroshima

Vi har hatt 75 år med atomflaks.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

6. august er det 75 år siden USA bombet innbyggerne i Hiroshima med atomvåpen. 3 dager senere led innbyggerne i Nagasaki samme skjebne. Atomvåpen er ikke blitt brukt i konflikt siden.

Noen tar det til inntekt for at avskrekking fungerer. De mener det er frykten for total utslettelse som har forhindret bruken av atomvåpen.

Men det finnes en annen forklaring: vi har hatt flaks.

Les også: «Prøver Israel å øke spenningen mellom USA og Iran?»

De fleste av oss har levd hele våre liv under trusselen om total utslettelse. Til enhver tid står det tusenvis av atomvåpen rettet mot hverandre i en usikker terrorbalanse. Et system av selvutslettelse som er så ustabilt at vi ved uhell eller feil informasjon kan snuble inn i en atomkrig. Det har nesten skjedd flere ganger:

Ulykker skjer

Under Cuba-krisen i 1962 oppdaget en sovjetisk atomubåt et amerikansk skip i Sargassohavet og oppfattet det som et angrep. Amerikanerne hadde gitt beskjed til Moskva om øvelsen, men beskjeden nådde aldri frem. Kapteinen på ubåten fikk ikke kontakt med Moskva for å bekrefte informasjonen, men ville likevel angripe.

Heldigvis satte en nestkommanderende foten ned og avverget atomkrig.

5. oktober 1960 fikk amerikanerne et varsel om at hundrevis av sovjetiske missiler var i lufta på vei mot USA. USA hadde bare minutter til å bekrefte eller avkrefte om det var et sovjetisk angrep før rakettene traff amerikansk jord. Samme dag var Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov i FNs hovedkvarter i New York.

De syntes det var rart at Sovjetunionen skulle sende atomraketter mot USA samtidig som deres egen statsleder befant seg i landet. De ventet. Det var ikke et angrep.

En radar på Grønland hadde forvekslet månen over Norge med et storstilt sovjetisk missilangrep.

Les også: Fra koronaen i USA til krig i Midtøsten (+)

I januar 1995 ble en norsk forskningsrakett skutt opp fra Andøya for å innhente informasjon om nordlyset. Det utløste russiske forberedelser på et tilsvar med atomvåpen, de trodde det var et amerikansk atommissil. Andøya hadde varslet russisk UD, men beskjeden nådde aldri det russiske militæret.

Det finnes mange slike tilfeller der misforståelser og feiltolkninger nesten medførte bruk av atomvåpen.

Vi vet at situasjoner er blitt avverget i siste liten ved at enkeltpersoner har brukt egen dømmekraft og handlet stikk i strid med regelverket. Historien om den sovjetiske offiseren Stanislav Petrov, mannen som reddet verden, som i september 1983 var på vakt da alarmen gikk, er et eksempel:

Varselssystemene viste at USA hadde avfyrt fem atomraketter mot Sovjetunionen.

Petrov hadde få minutter til å avgjøre om han skulle rapportere videre at det var et missilangrep på vei. Hvis han gjorde det, var sannsynligheten stor for at Sovjetunionen ville starte et massivt gjengjeldelsesangrep. Et angrep USA ville rekke å besvare før de første sovjetiske rakettene ville nådd amerikansk jord. Det ville vært slutten for hundrevis av millioner av mennesker, og du og jeg ville ikke sittet her i dag.

Petrov hadde en følelse av at noe ikke stemte. Han trosset ordre og avverget sannsynligvis atomkrig.

Les også: Titusener demonstrerte mot Netanyahu i Israel

Evnen til å utslette menneskeheten ligger i hendene på feilbarlige mennesker. Tenk bare på hvem som kontrollerer USAs i overkant av 6000 atomvåpen i dag.

75 år etter Hiroshima og Nagasaki er atomtrusselen større enn på lenge.

I en verden preget av hard rivalisering mellom stormaktene, opprustning, uforutsigbarhet, ustabilitet og stor mistillit, er risikoen for at avskrekking går galt, uakseptabelt høy. Vi kan ikke stole på flaksen som har avverget katastrofene de siste 75 årene.

Det eneste sikre tiltaket for å redusere risiko, feil og misforståelser, er å avskaffe atomvåpen. Det fremste verktøyet vi har for en verden fri for atomvåpen i dag er FNs atomvåpenforbud.

Norge støtter ikke FNs atomvåpenforbud og tilhører et mindretall av verdens land som mener at å true med massedrap av sivile er en legitim forsvarsstrategi. Mener regjeringen faktisk at det er greit å true andre land med massedrap på sivile? Eller ønsker våre folkevalgte å stå på riktig side av historien og være blant dem som presser på for å ruste ned?

Norge har ført en selvstendig atomvåpenpolitikk før og kan gjøre en forskjell ved å signere forbudet og løfte atomvåpendebatten innad i NATO. Det handler ikke om hva som er mulig, men om politisk mot og vilje!

Vi kan fylle ordene «Aldri mer Hiroshima» med handling. Forby atomvåpen nå!

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Debatt