En direkte konsekvens av dette er at gateprostitusjonen i Oslo er halvert som følge av politiets utvisning av utlendinger som oppholder seg ulovlig i landet. Nyheten om politiets oppnåelse av måltall kommer omtrent samtidig med Stortingets vedtak om at det skal bli lettere for ofre for menneskehandel å få opphold i Norge. Det er et paradoks at Norge ønsker å beskytte ofre for menneskehandel, samtidig som de sendes ut av landet i mangel av gyldig opphold. Norge skal hjelpe ofre for menneskehandel, de må bare holde seg lenge nok «skjult» for politiet slik at de kan få hjelp.
ROSA-prosjektet er et landsdekkende tilbud som har bistått over 500 personer utnyttet i menneskehandel og vært i kontakt med over 1.000 mulige ofre. Dette er i all hovedsak kvinner utnyttet i prostitusjon. De fleste av dem har vært ulovlig i landet mens de har solgt sex på gata i Oslo. At kvinner utnyttes i menneskehandel i prostitusjonsstrøket er en velkjent problemstilling som man må forvente at politiet kjenner til. Mangel på gyldige ID-dokumenter kan nettopp være en indikator på at menneskehandel finner sted. Det er derfor vanskelig å forstå at politiet velger prostitusjonsstrøket som arena for å nå sine måltall om antall utvisninger.
Når politiet oppsøker kvinner i gateprostitusjon, for deretter å utvise dem fra landet, er dette et brudd på politiets plikt til å identifisere ofre for menneskehandel. I tillegg er det en direkte trenering av politiets særskilte målsetting om økt straffeforfølgning av bakmannsapparat og organisert kriminalitet. Sjelden ser man et så konkret eksempel på at politiet undergraver eget arbeid. I dag sender PU så mange mulige ofre som de kan ut av landet, mens menneskehandelsgruppa i politiet gjør sitt beste for å hindre utvisninger av mulige fornærmede og potensielle vitner i menneskehandelsaker.
ROSA følger med jevne mellomrom kvinner til avhør. Vi har opplevd at når politiet innleder etterforskning, må de starte et svært vanskelig og ressurskrevende arbeid for å få tak i vitner og mistenkte som politiet tidligere har utvist til Spania og Italia. Det kan synes som om myndighetenes ønske om å utvise flest mulig uten gyldig opphold i landet veier tyngre enn ønsket om å beskytte ofre for menneskehandel.
Stortingets vedtak er gledelig, men det må følges opp med konkrete tiltak som sikrer ivaretakelse av ofre for menneskehandels rettssikkerhet. Et minstekrav må være at personer utnyttet i menneskehandel ikke blir sendt ut av landet før de har fått tilbud om bistand og beskyttelse og gitt mulighet til å anmelde.