Aktivitetsskolen skal være en alternativ læringsarena, der barna skal kunne leke, knytte vennskapsbånd og utfolde seg. På flere AKS i Oslo organiseres det likevel aktiviteter som ligner mer på undervisning enn læring gjennom lek.
I Oslo er det mange satsinger for å øke både norsk- og mattekunnskapene til barna. Ansatte i aktivitetsskolen blir sendt på ulike kurs for å lage aktiviteter som skal øke barnas ferdigheter i disse fagene. Dette er positivt. I Oslo-skolen kalles dette læringsstøttende aktiviteter. I tillegg til å understøtte fagene i skolen, skal de gi barna mestringsfølelse gjennom lek. Gi dem selvfølelse til å vite at de kan.
Vi voksne som jobber i AKS kan ta utgangspunkt i det som opptar barna og finne måter å flette inn fag på. Som da jeg ble oppringt av skolen og spurt om en elev kunne komme på AKS, midt i skoletiden. Eleven gråt fordi han visste at neste time var mattetime, og laget uro fordi han ikke forsto hva læreren sa. Jeg kjente barnet fra AKS, og visste at han var veldig glad i å leke med lego. Jeg tok fram to litt spesielle legobokser, og fortalte han at vi måtte sortere klossene i riktig rom i boksene. Klossene hadde ulike størrelser, fager og former. Vi snakket om klossene og hvor de hørte hjemme. Slik holdt vi på i en måned. Han kom til AKS i mattetimene sine og vi lekte og snakket om lego. Etter at han gikk tilbake til mattetimene på skolen, kom læreren hans bort til meg, og lurte på hva jeg hadde gjort. Hun fortalte at gutten nå kommer inn til mattetimen med et smil om munnen, setter seg rolig ned ved pulten sin, tar opp noen legobrikker og åpner matteboken sin.
For noen barn er ikke alltid klasseromsundervisning den beste måten de tar inn læring på. Mange lærer bedre via lek og aktiviteter de synes er interessante. Det er læring i all lek. Vi finner språk i lek. Barna må snakke sammen når de leker, bli enig i hva og hvordan de skal leke. Det er matte i ludo og stigespill, hvor vi må telle øyene på terningene og flytte brikken like mange steg, eller sjakk, hvor barna må tenke strategisk. Vi kan ta vare på de estetiske fagene som skolen ikke har rom eller penger til. For det finnes læring i å bygge et fuglehus eller i å strikke en lue. Det er språk, matte og naturfag i kokkekurs, der barna må følge en oppskrift, og kanskje doble den, samtidig som vi snakker om hva det er som skjer når vi har gjær i deigen.
I stedet for å få rom og ressurser til at barna selv kan velge slike aktiviteter, opplever vi å i stedet bli pålagt å «motivere» barna til å sette seg ned ved en pult og lese en bok som en lærer har tatt med seg for å øke barnets språkkunnskap. Et bedre samarbeid mellom AKS og skolen er positivt, men når lærere tar med seg tavleundervisning inn i AKS-tida, slik vi opplever, undergraver det AKS som en arena for mestring og lek.
AKS skal være en arena der alle skal føle mestring og utfordre seg om en vil. Er det et barn som er «skoleflink» og vil ha mer når skoledagen er over, kan den få gjøre det på AKS. Men er det et barn som ikke er «skoleflink» så skal det barnet ha tilbud om aktiviteter som gir mestringsfølelse, og som ikke bare er en forlengelse av skoledagen.
AKS bør være en arena hvor barna kan utforske ulike sider ved seg selv. På sommeren ser vi på AKS mange barn som vil spille fotball og som kan holde på i flere timer med det. I stedet for å legge til rette for det, må vi voksne avbryte leken, fordi vi skal ha læringsstøttende aktiviteter. Altfor ofte skjer disse aktivitetene i en klasseromssetting, der elevene er plassert ved hver sin pult og får læring innmatet av en lærer eller annen voksenperson. Jeg sier ikke at vi ikke skal være med på å øke fagkunnskapene hos barna slik at de er bedre rusta når de skal videre i livet. Men hvor er fritiden? Hvorfor er verdien av vennskap og lek satt under å kunne telle? Frafall i videregående skole omtales av mange som et stort problem, og skyldes nok at mange ungdommer blir skolelei. Spørsmål mitt er da om det hjelper å fylle på enda mer skole, også på arenaer der barna i stedet burde få lære gjennom lek?