På 1970- og 80-tallet var barnematprodusenten Nestlé mål for en global boikott over hvordan industrien markedsførte morsmelkerstatning til fattige mødre. 40 år senere får flere spedbarn melk fra flaske enn noen gang og industrien vokser til himmels, drevet fram av aggressiv markedsføring mot mødre i lav- og middelinntektsland. Det er uetisk og i strid med internasjonale regler, og det kan bety liv eller død for babyene, slår rapporten «Don't push it» fra Redd Barna fast. Det høres ut som en reprise av kritikken på 70- og 80-tallet.
Boikotten av Nestlé startet i 1974 med den knallharde rapporten «The Baby Killer» fra den britiske frivillige organisasjonen War on Want. Den anklaget produsentene av morsmelkerstatning for å overtale mødre i utviklingsland til å slutte å amme ved hjelp av pågående reklame, gratisprøver, gaver og salgskvinner kledd som sykepleiere. Nestlé reagerte med å gå til sak mot en sveitsisk organisasjon for ærekrenkelser i den tyske oversettelsen. Nestlé fikk medhold, men dommeren understreket at selskapet i framtida må endre hvordan de markedsfører produktene. Det ble tolket som en moralsk seier for kritikerne, og utløste en global protestaksjon. I 1978 tok USA initiativ til regulering av markedsføringen av morsmelkerstatning, og i 1981 ble den såkalte WHO-koden vedtatt, et sett med strenge (men frivillige) regler for hvordan barnematprodusentene kan selge produktene sine.
Kjernen handler om at det ikke er lov å reklamere for morsmelkerstatning eller annen babymat som kan utkonkurrere amming. Det er ikke lov å framstille morsmelkpulver som bedre enn eller like bra som amming, eller å framheve helseeffekter. Produsentene har ikke lov til å ta direkte kontakt med gravide og mødre, eller å sponse eller fremme produkter gjennom helsearbeidere og sykehus. Gratisprodukter eller andre gaver ved kjøp av morsmelkerstatning er heller ikke lov.
Likevel skjer det hele tida. Redd Barnas rapport viser hvordan produsentene utnytter smutthull og omgår og direkte bryter reglene, på bekostning av babyenes helse. En mor i Myanmar forteller at hun gikk over til morsmelkerstatning etter at en sykepleier fortalte henne at barnet ville få høyere IQ. I Chile hadde 75 prosent av helseklinikkene som ble undersøkt, hatt besøk av selskaper som solgte morsmelkerstatning, Nestlé dukket opp oftest. I Kambodsja blir private helseklinikker drevet av produsentene og gravide pepres med gratisprøver og fordelene med pulver. Aggressiv markedsføring skjer oftere i land uten nasjonale forbud mot slik reklame. En oversikt viser at Nestlé brøt WHOs retningslinjer 902 ganger i Thailand som mangler nasjonal lovgivning på dette, mot 11 ganger i India der myndighetene har innført strenge lover for å promotere amming.
Nestlé er ikke alene om dette, men Nestlé er størst og med det følger et ansvar. Redd Barnas rapport viser at Nestlé er best i klassen av de seks store barnematprodusentene, men det holder ikke når reglene brytes og markedsføringen er ulik i rike og i lav- og middelinntektsland. Redd Barna er ikke alene om å kritisere barnematgiganten. En rapport fra organisasjonen Changing Markets Foundation tidligere i år konkluderer at Nestlé i flere land markedsfører morsmelkerstatning med at den ligner på eller er inspirert av brystmelk, i strid med WHOs regler. Nestlé avviser kritikken, sier selskapet følger WHO-koden og at det «er globalt forpliktet til å støtte amming slik som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler». De tar også alle dokumenterte anklager alvorlig og lover å handle om det er blitt gjort feil.
Alle kan ikke amme og morsmelkerstatning er det beste alternativet til brystmelk. Problemet oppstår når mødre blir overtalt til pulver når puppen hadde vært best for både babyen og dem selv. Brystmelk styrker babyens immunforsvar og er den beste medisinen mot spedbarnsdødelighet i lavinntektsland der tilgangen på rent vann er dårlig, muligheten for å sterilisere flaskene ikke finnes, og foreldrene ikke har råd til dyr erstatning og vanner ut melka for å få den til å vare lenger. Skittent vann og skitne flasker kan være en dødelig kombo for små babyer. Risikoen for å dø av diaré og lungebetennelse øker dramatisk for barn som ikke ammes i fattige land.
Norge er annerledeslandet. Her er ammepress et større problem, mødre som ikke får det til forteller om skam over å ta fram flaska. Hva industrien gjør i andre land angår likevel også oss. Noen ihuga aksjonister holder fortsatt liv i Nestlé-boikotten, men mye tyder på at det ikke var løsningen. I stedet mener Redd Barna industrien selv må ta grep og finne ut hvordan den uetiske markedsføringen kan skje, når selskapene sier de ikke driver med sånt. I tillegg må investorer, deriblant Oljefondet som har investert stort i barnematprodusentene, legge press på selskapene og få dem til å skjerpe seg.