Debatt

ACER: Medisin med bivirkninger

Den «kabelmedisinen» ZERO anbefaler for et skrantende klima er dessverre som å foreslå nesedråper mot lungebetennelse

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Marius Holm i ZERO er en utrettelig forkjemper for flere strømkabler til utlandet. Han vil at vi skal levere mer balansekraft til andre land, som ledd i «klimaløsningen». Så han er naturlig nok også tilhenger av at Norge slutter seg til ACER. Dermed vil norske myndigheter miste mye av styringen av energipolitikken, og det blir enda lettere for kraftbransjen å få bygd flere kabler. ZERO har nå lagt ja til ACER ut på sin nettside.

Den «kabelmedisinen» ZERO anbefaler for et skrantende klima er dessverre som å foreslå nesedråper mot lungebetennelse. EUs produksjon av fornybar energi er nå oppe i over 300 GW(gigawatt), og skal tredobles i løpet av få år. Bare i 2017 installerte EU ny vind-og solkraft tilsvarende all norsk vannkraft. Vår kapasitet ut av landet er nå 6 GW. Det vil si at vi i praksis kan levere balansekraft tilsvarende 1% av EUs vind-og solkraft. Regner vi med Statnetts to konsesjonsgitte kabler øker kapasiteten til 1,5 %.

ZERO skriver: «I Tyskland reguleres kraftsystemet i dag i hovedsak med kullkraft, som skrus opp og ned ettersom fornybarproduksjonen svinger. Tysklandskabelen som er under bygging kan levere 1,4 GW strøm. Når den brukes i stedet for et kullkraftverk når det slutter å blåse, tilsvarer effekten fra en slik kabel et CO2 kutt på lag 1500 tonn CO2 i timen! Den totale klimaeffekten av en slik kabel over ett år vil utgjøre mange millioner tonn CO2.»

Dessverre monner ikke dette stort i det store bildet, uansett hvor mange «tysklandskabler» som bygges. Om vi hadde kabler nok til at vi kunne stenge Norge helt ned, bokstavelig talt slå av lyset, så utgjør ikke vår vannkraft mer enn 10% av det EU allerede har installert av vind- og solkraft. I realiteten 5%, fordi balansekraft innebærer to-veis trafikk i kabelen. Og andelen synker raskt etter som EU bygger videre ut med et stk norsk vannkraftkapasitet pr år. EU er derfor, og selvsagt, i gang med å finne helt andre løsninger på sitt balansekraftbehov enn å tro på at Norge kan være «Europas batteri». En rekke nye og spennende teknologier er under utvikling, og på full fart inn som løsninger.

EU er selvsagt fullt ut klar over hvor lite vi kan bidra med. Det er da også norsk kraftbransje som blåser opp vårt bidrag, godt hjulpet av ZERO. «Klimastemplet» brukes rått og ubehersket på nye kabler, mens det reelle motivet ligger i at nye kabler vil importere de høyere strømprisene ute, spesielt i Storbritannia. Dette er den reelle drivkraften bak kraftbransjens lobbyvirksomhet for å få bygd stadig flere kabler. Logikken bak er enkel, kraftbransjen selger over 90 % av strømmen her i landet.

Det ZERO ikke skriver noe om, er de bivirkningene «kabelmedisinen» har. De er to. At nye kabler driver strømprisene opp her i landet er det ingen som benekter. Diskusjonen går på hvor mye. Det er stor fare for at Statnetts to nye kabler og de fem kablene vi allerede har, til sammen kommer til å drive strømprisene til et nivå som slår ut metallindustrien her i landet. Det vil i tilfelle være dårlig nytt for de 30 000 som har jobben sin i og i tilknytning til denne industrien. Det vil også være dårlig nytt for klimaet, fordi vår metallproduksjon da vil bli flyttet til de landene vi konkurrerer med på dette området, i hovedsak i Kina og Midt-Østen. Der brukes det primært fossilkraft, og da blir CO2-utslippene mangedoblet.

Den andre bivirkningen er denne: Å levere mer balansekraft, som ZERO vil, kan bare skje ved at kraftverkene våre går over til effektkjøring i en hittil ukjent skala. Det betyr at de går av og på i raske skift, ned mot time mot time, styrt av variasjoner i vind og sol (og strømpriser) i utlandet. Effektkjøring har store negative konsekvenser for liv og artsmangfold i vassdragsnaturen, og seks naturvernorganisasjoner har krevd nye konsekvensutredninger av Statnetts kabelprosjekt til England og NorthConnect-prosjektet til Skottland. Konsekvensene av at disse kablene utløser mer effektkjøring er nemlig ikke berørt i de konsekvensutredningene som foreligger.

Medisiner har ikke bare bivirkninger, de må også doseres riktig. Et riktig dosert blodfortynnende medikament forhindrer blodpropp. Blir dosen for stor, kan pasienten dø av blødninger som ikke kan stoppes. Riktig dosert antall kabler gir oss forsyningssikkerhet i tørrår. Den sikkerheten har vi oppnådd for lenge siden. For mange kabler, som vi nå får, vil gi død,- industridød. Og død natur.

Konsekvensutredninger skal avklare sammenhengen mellom et aktuelt tiltak og de konsekvenser tiltaket utløser. Statnett og eierne bak NorthConnect-prosjektet er nok svært glade for at de ikke har måtte utrede hva priseffekten vil føre til i industrien, og hva økt effektkjøring vil gjøre med vassdragsnaturen.

Det virkelig rare og direkte påfallende er at de ikke er blitt pålagt å utrede dette, av OED/NVE!

Mer fra: Debatt