Polens svært så konservative regjering fikk nylig en støkk. Man hadde ventet seg noen puslete markeringer i storbyene mot innstramninger i en fra før svært så streng abortlov. Men det som skjedde var massemønstringer over hele landet. Ikke bare i de store byene, men også i småbyer og landkommuner gikk man ut og demonstrerte. Folk tok seg fri fra jobben og kledte seg i svart for å demonstrere. Regnet pøste ned, men kvinner og menn strømmet til det som raskt fikk navnet Paraplyrevolusjonen. Det er satt i gang en bevegelse som forsetter med møter og aksjoner.
I dag er det ikke selvbestemt abort i Polen. Men hvis en kvinne er blitt gravid etter voldtekt eller incest, barnet er alvorlig misdannet eller det er fare for liv, kan hun få abort. Nå kom det et lovforslag som vil forby abort uansett. Bare dersom det står mellom kvinnens eller barnets liv, skal kvinnen få bestemme selv. Det er et nokså hensynsløst dilemma ettersom forslagstillerne ellers argumenterer for at kvinnen og fosteret er likeverdige – og med at selvmord er synd.
I Polen kan medborgerinitiativer – sivilsamfunnet – fremme lovforslag hvis de samler nok underskrifter. Det var det som hadde skjedd. En gruppe organisasjoner tett knyttet til den mest konservative delen av den katolske kirken med en erke-konservativ juridisk tenketank i spissen. De har slåss mot alt fra prøverørsbefruktning via forebygging av familievold til likestillingslov. De mener Europa er i ferd med å få et «gender-diktatur», som tar sikte på å utslette menneskeheten ved å gjøre kjønn til noe flyktig og selvvalgt. Det var da den polske Nasjonalforsamlingen vedtok å sende abortforslaget fra denne gruppa videre til Justis- og menneskerettighetskomiteen at folk gikk ut på gatene. Det hører med til historien at Nasjonalforsamlingen nettopp hadde avvist behandling av et lovforslag fra et medborgerinitiativ som ville ha en mer liberal abortlov.
Da forslaget kom opp til behandling i Nasjonalforsamlingen torsdag 6. oktober ble det avvist med 352 stemmer mot 58 som støttet det og 18 avholdende. Partisjefen i regjeringspartiet, Jarosław Kaczynski, sa han hadde respekt for initiativtakerne til innstramminger i abortloven, men at forslaget hadde utløst konflikter som gjorde det umulig å støtte det. Regjeringspartiet fikk kalde føtter. De er redde de har framprovosert noe som kan ramme dem i neste runde.
Nå vurderer regjeringspartiet å søke et kompromiss. Det blir da et kompromiss mellom en av Europas strengeste abortlover og noe som er enda mer restriktivt. Det vil for eksempel kunne dreie seg om ikke lenger å tillate abort når fosteret er alvorlig skadet.
Abortloven i Polen, som så mye annet som gjelder etikk og livsstil, ble til som en avtale mellom staten og den katolske kirken, ja faktisk Vatikanet, så langt tilbake som i 1993. Den gang hadde kirken et sterkt moralsk overtak ettersom den hadde spilt en rolle i kampen mot kommunistdiktaturet som hadde vært fram til 1989. Den fikk derfor viljen sin. Siden har ingen for alvor utfordret den polske katolske kirkens privilegerte posisjon som premissleverandør enda den står langt til høyre for andre katolske kirker i Europa. Abortdemonstrasjonene kan være et vendepunkt.
Hele opposisjonen støttet aksjonene. Opposisjonen, det er den mer liberale delen av høyresiden samt venstresiden. Sosialdemokratene har kastet seg frampå i denne saken etter at de havnet utenfor Nasjonalforsamlingen ved valget i fjor. Det er interessant at de to ferskeste partiene i polsk politikk, som begge bare er litt over ett år gamle, begge har engasjert seg for liberalisering. Det dreier seg om det liberalistiske Nowoczesna (Moderne) og det venstre-sosialdemokratiske, Podemos-aktige Razem (Sammen). Dette er partier som har stor oppslutning blant unge og som ikke føler seg forpliktet til å videreføre tidligere tiders kompromisser med kirken.
Likevel er det ikke sånn at polakker flest vil ha en liberalisering av loven. De vil bare ikke ha en tilstramming. Det seriøse meningsmålingsbyrået CBOS har målt folks holdninger til abort de siste 25 årene. Folk har ikke blitt mer liberale i abortspørsmålet. Om lag 40 prosent er mot selvbestemt abort, 20 prosent er for og resten vet ikke. Slik har det vært noenlunde konstant.
Blant kvinner mellom 18 og 49 er motstanden mot selvbestemt abort litt større. Dette er altså ikke en sak som samler kvinnene, men snarere de som er liberale i livsstilsspørsmål, som i Polen er de med sympatier for venstresiden, folk i de store byene og høyt utdannede. Folk har de siste ti årene blitt klart mindre villige til å godta personlige forhold eller økonomi som grunn til å ta abort. Men mellom 70 og 80 pst godtar abort dersom graviditeten skyldes voldtekt eller setter kvinnens liv i fare. Det er derfor motstanden mot tilstramninger favner langt videre enn bare de som er for selvbestemt abort.